Ås
Gård nr.13 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark. Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

 

Oppdatert 02.04.2011

Søndre Ås
Gammelt løpenr. 95. Landskyld: 10 huder.

En tidlig bruker (leilending eller selveier) av søndre Ås var Gunvald i ca. 1324.

En gang etter 1398 ble S. Ås klostergods.
Rekken av eiere er utførlig omtalt i Gjerpen byds historie (Terje Christensen), bind 3, s. 544.

I 1593 ble det betalt bygningsskatt på 60 skilling for Ås nordre og 60 sk. for Ås søndre.

Johan Aas er nevnt som vitne i en rettsak i 1599 ang. S. Mæla. Han er også nevnt i 1603 og i 1626.
Navnet Jan ble på 1600-tallet ofte skrevet som Jahn eller Jahan. Det kan derfor være en feiltolking av
navnet som ligger til grunn for at det står Johan her og Jan nedenfor. Det kan derfor ha vært samme person.
Jan/ Jahan/ Johan hadde Ås søndre fra ca. 1599 – 1636.

Kilde: Lensregnskap for Bratsberg pakke 156, Futeregnskap 1615-16
Jahan Aas betaler holdingspenge for 10 huder i Aas = 5 dr.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1621:
”Annamet aff efftersm Mennd Ahrnne Borge, Gunder Søllen, Berull Vinstub, Niels Riis, Jahann Aas, Tholeff Holmb, Leffuor Nerumb, Joen Øffromb,
Dyrre Flotterud, Peder Thoffte och Peder Ballestad for en domb di haffde Udgiffuet offuer Ellene Anders Chlochers At hun schulle giøre sinn Wnderførsell
och iche dend siden wille Beseigele, bleff aff Laugmanden Thilldømbt at giffue huer 1 m. søllff, pennge 5.1/2 dlr.”

”Engel Aas i Gjerpen” eide i 1630-årene 4 ½ huder av S. Kiste i Siljan. Det er ikke umulig at dette er far til den senere bruker Ole (Olluff) Engelssøn Aas.

Fra 1627 – 1636 var det altså leilendingen Jan (Jahan) Aas som betalte sin skatt. Han må ha vært myndig (25 år) i 1599, altså født i eller før 1574.
Fra 1636 - 1665 finner vi leilendingene Olluff Engelssøn Aas og Rolf Aas som bruker av søndre Ås.

Kilde: Bratsberg lensregnskap – Odelskatt 1653:
Rolf Aass eier i Solberrig og Thueten 8 lispund.
Ole Engelssøn eier i Nordre Aass 2 ½ huder 3 skind.

Det ser ut til at Ås søndre i praksis er delt i 2 bruk noe før 1647, men at den fra 1668 er slått sammen igjen.
Hvert bruk med en landskyld på 5 huder.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Syndreaass besider Olluff och Rolff, schylder 10 huder till Kongl. Ma.(jestet) med bøxel (bygsel – rett til å leie ut).
Er taxerit for 1 1/2 fuldgaardt schat, penge 9 dr. (daler).
Kongl. Ma. bygger.”

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) 1656:
Hannes och Lauritz Midbøe, Oelle Ingolssen, Rolff Aas och Halffuor Kiise ennhuer tillfunden at bøede 1 m. Sølff, formedelst de ej
will fremkiøre dennd paabudne Kullewed, til Fossum JernWerch, er Pennge - 2. ½ dlr.

Kilde: Oberbergamtet pakke 16f, 1657
Nevnt å ha betalt til verket:
Olluf Engelsen Aas for 5 landskyldhuder, til Jul 1656 = 7 ½ daler
Holding = 2 ½ daler
Fornødspenger = ½ daler

I prestens manntall av 1664 hadde Oluf Engelssøn (66 år) en tjenestdreng ved navn Christen Jonssøn 25 år boende på gården.
Han brukte halve S. Ås (5 huder). Ingen barn var nevnt.

Det er nevnt fra 1668 at S. Ås var ”Lendsmands gaard”. Det var ”bondelensmand” Christen Rasmussen som holdt til her i perioden (1668-1686).
Gården var i den tiden fritatt for skatt til staten (kongen), men han betalte selvsagt leie av gården til eierene.
Han brukte hele Ås søndre som var taksert til 10 huder.

Fra skattematrikkelen 1670/71:
”Søndre Aas, Christen paaboer, schylder 10 huder som Haldvor Hansen med bøxell er ejende. Paa samme guards ejendeller
ligger ehn Saug som aff Scheens borger bruges. Item (her: det samme) ehn wandquærn, som allene bruges till guardens fornødenhetd.”

Ifølge Leilendingsmanntallet av 1680, bor fremdeles Christen Rasmussen på Søndre Aas.
Han betalte i landskyld 10 huder (20 rdl.) pr. år til daværende eier Michel Isachsen.

Kilde: Bratsberg amt pakke 302. Skyldsetting av kverner og møller – 27 nov 1685:
Søndre Aas (kvern) – eies og bruges af Michel Isaksen, takseres for 1 hud.

Christen Rasmussen fikk skjøte på Furuvald i 1686. Se Furuvald.

Eieren av 10 huder i S. Ås Michel Isachsen så ut til å være eneste bruker av S. Ås fra 1687 – ca. 1690.
Han bodde nok i Skien og brukte Ås som avlsgård.

En Hans Larsen Aas på S. Ås i Gjerpen, ble reservesoldat i Bamble kompani i 1700 og vanlig soldat i 1701.

G.br., leilending
Hans Haraldsen fra Berberg(B) f. ca. 1662.
Br. ca. 1690. Se S. Ås A.

Gården ble delt i 2 like parter i ca. 1695. Se Søndre Ås A og Søndre Ås B.

Kilde: Bamble tingbok nr 16, 28. sep. 1758. Bratsbergkleven tingstue
Dom avsagt i saken om odelsløsing av Søndr Aas. Anlagt av forvalter Karhoff mot Fossum Jernverks eiere.
Han er avdøde Anne Rasmusdatters sønn. Hun var en datter av Karen Hansdatter, som igjen var Halvor Hansens eldste søster. Halvor Hansen ble ved skiftet etter faren Hans Ivsersen (begynt 1. sep 1668, sluttet 22. jan 1669) uttatt i søndre Aas gård 10 huder m.b. (med bygselrett) og ble ført stervboet etter ham i skiftet des 1697 – 12 jan 1698, til inntekt, altså eiet det over 28 år og således hans egen odelsheftede eien-dom. Halvor Hansen etterlot seg ingen livsarvinger, men hans 2 brødre Iver og Gerhard Hanssønner samt hans etterlatte søster hvorav Karen Hansdatter var den eldste er antatte som hans rette arvinger.
Videre: En part i S. Aas gård, den 25. jan. 1698, er ved skiftet etter Karen Hansdatters første mann Rasmus Hansen, anført som hans etterlatte eiendom. Kopi av auksjonskjøte av 6. sep. 1704 viser at
S. Aas gård er solgt fra hans morbroder, Anders Rasmussen for 420 rdr. og med kopi skjøte av 8. nov. 1729 beviser citanten at hans moders broder Rasmus Grol har solgt sin odelsrett til S. Aas gård med underliggende dag og kvernebruk m.v. til Mr. Johan Octavio von Cappelen for 200 rdr. Har altså vært i afg. Halvor Hansens eie i langt over hands år. Citanten Jens Karhoff bør fra Fossum Jernverks eiere at indløse gården Søndre Aas 10 H m.b.(10 huder med bygselrett) og underliggende Lindahls sæter og herlig-heter.

(C) Gard Strøm.