Bøle
1891 Kilde: Folketellingen 1891. Supplert med opplysninger fra kirkebøker, skifter
og andre kider.
Se også gårdene.
Før Fossum jernverk ble lagt ned i 1868, hadde Fossum-området vært det tettest
befolkede område i
Gjerpen i flere hundre år. Løvenskiold - Fossum gikk over til tømmerdrift
og foredling av tømmeret ved
bl.a. å drive sagbruk fra Fossen på Fossum. Det ble etter hvert trangt om
plassen der og de så seg om etter
andre steder å etablere seg med sagbruket. Dampmaskinen hadde blitt tatt i bruk og
man var ikke lenger
avhengig av fossekraft til å drive sagene.
Løvenskiold - Fossum kjøpte et område på Bøle med ei strandlinje på 900 meter og
flyttet sagbruksdriften
fra Fossum til Bøle i 1884. Etter dette ble det bygd adskillige hus på Bøle for
arbeidere og funksjonærer.
I løpet av 10-20 års tid var nå Bøle blitt det tettest befolkede området i
Gjerpen. Det var dessuten mye
innflytting av
arbeidsfolk fra andre steder i landet til Bøle p.g.a. sagbruks-virksomheten her.
Man kan se av folketellingene at det vanligste yrket på Bøle var "Sagarbeider".
"Tomtearbeider" var heller
ikke uvanlig, men dette betydde bare at de jobbet på sagtomta. "Bordbærer"
og "bordsorterer", er yrker
som også dukker opp.
Se også boka "Sånn var'e på Bøle" av Thorbjørn Wahlstrøm. Utgitt på Genius
forlag i 1999.
Familie 1.
Bøle 1891. Utskilt fra br. nr. 2 før 1891. To familier i huset.
Familie 4.
Bøle 1891. Samme hus som ovenfor. Bølev. 196.
Sagmester
Ole Hansen fra Fossum f. 8/11-1863, s.a. smed Hans Johnsen.
Se Familie 67 - Fossum 1865.
g. 20/11-1890 m. Anna Sophie Larsdatter fra
Bratsberg(36) "Ekornrød" f. 11/2-1878, d.a. Lars
Olsen Ekornrød.
Forlovere: "Johan Hansen og Hans Hansen, begge i Skien."
Kilde: Luksefjellminner nr. 7, side 51.
Utgitt på Skavan miniforlag. En
beretning av Ole Hansen.
Trolig nedskrevet av Abraham Skilbred.
"Faren var kleinsmed på Fossum, men døde i ung alder. Moren satt
igjen med 5 barn. Ole Hansen var født på Fossum. I 1883 flyttet han til
Bøle. (Sagbruket på Fossum ble i 1880-årene flyttet til Bøle).
I barndomsårene bodde de i ei steinbrakke som besto av ett rom. Kjøkken
delte de med andre familier. De lå flere i hver seng. Det var halmmadrasser
med filt over. Så var det et bord og noen stoler. Steinbrakka var ikke kledd
innvendig, men familien hadde klistret papir og papp på steinveggene. Brakka
var muret opp av slaggstein fra jernverkstiden. De store familiene hadde
lite mat. Særlig om vinteren. Det ble kokt mye graut (trolig vassgraut av
bygg).
Det ble brukt mye tresko med en reim over vrista. Det var skomakere som
sydde støvler til de største ungene. Da de ble så store at de kunne gjete,
så fikk de klær for dette. De fikk aldri penger. På samme måte fikk de også
klær til konfirmasjonen. De voksne hadde en dress til søndagsbruk, men den
ble nesten aldri brukt. Skole ble holdt i en annen steinbrakke. Vi hadde en lærer som vi
kalte "Feieren". Han var sinna og det ble klaget til kammerherren. En dag
sto kammerherren i skolestua og bannet til læreren, så det var en fin
undervisning vi fikk! Ungene fikk liten tid til å lære leksene sine, da de
var mye på arbeide. Ungdomsminner.
En av mine kamerater, Andreas Nilsen, var en fæl skøyer. Kontorsjefen
skulle sende Andreas til Skien (4 km) med et brev. Så sier Andreas at han
ikke kan gå for han har ikke klær. Da fikk han prøve klærne til
kontorsjefen, og da han fikk disse på seg ruslet han straks til Skien.
Kontorsjefen måtte rope om hjelp for å få klær på seg igjen. Andreas fikk
ikke katten (sparken), men reiste senere til Amerika. Det første arbeide jeg hadde var som gjetergutt. Jeg fikk, som vanlig
var, klær. Ikke penger. Jeg begynte på Fossum sagbruk i 1870-årene. Siden
ble jeg flyttegutt. Mor ordnet med pengene til jeg ble større. Arbeidstiden
var 12 timer. Fortjenesten var fra 80 øre til 1 kr. pr. dag. Vassaga på Fossum.
Det var vassag med 2 oppganger. Når de dro for mye vann på hjulet, sto hele
saga og skalv. Sagbruket og brakkene lå ved siden av hverandre. Derfor var
det liksom naturlig å arbeide der. Flere av mine brødre arbeidet også der.
Og på tresliperiet. Noen reiste til Amerika. Barna fulgte den vanlige
arbeidstid. Jeg kan ikke huske om det var skiftarbeide på vassaga. Saga sto
om vinteren og arbeiderne fikk da forskjellig annet arbeide.
I 1880-åra flyttet saga til Bøle dampsag og jeg var med under
anlegget. I 1884 var jeg "flyttegutt". Det var 5 oppganger der.
Bestemmelsene fra 1893 ble delvis overholdt. De som hadde en stor barneflokk
likte ikke dette. Det var heller ingen fagforening som kunne kontrollere den
saken. Det var aldri noen kvinner på saga.
Jeg ble sagmester fra 1890-åra og helt fram til jeg måtte slutte pga
sykdom i 1933. Bøle sagbruk fikk etter hvert mere moderne maskiner, så de to
rammer som blir brukt i dag produserer mer enn de 5 som ble brukt i
1890-åra. Det er meget lettere arbeide og en større utnyttelse av lasten. På
saga måtte arbeiderne bære plank og bord når det skulle stables. Det har
forekommet lite arbeidsulykker. På saga arbeidet ca. 60 mann.
Ved sagbruket på Fossum holdt kammerherren og fruen møter i
skolestuen om søndagene. Kammerherren prekte og fruen sang, men det var
aldri noe tilstelning for arbeiderne.
Det var også ølutsalg i den ene brakka. De nyankomne ble alltid bra mottatt.
Sagbruksarbeide var et trivelig arbeide. Jeg bygde mitt nye hjem i
nærheten av saga (på Bøle). Da hadde jeg liten arbeidsvei.
Lønna på vassaga (på Fossum) var fra 80 øre til 1 kr. pr. dag. Det var lite
akkord der. Ved Bøle var det akkord på saga, tomta og på høvleriet. Hvis vi
kjørte hardt, fikk vi god fortjeneste, men da regulerte kontoret det nedover
selv. Uten å spørre arbeiderne. Lønna ble utbetalt samlet. Vi fikk alltid
penger. Enkelte hadde også fri ved. Ved vassaga på Fossum hadde vi fritt hus og vi fikk lov til å ta
avfall fra saga til ved. Her må jeg fortelle en historie. - En arbeider,
Hans Kruse, kom en kveld med en fliskurv med plankeavkapp som han skulle ha
til ved i steinbrakken sin. De hadde ikke lov til dette.
Hans møtte kammerherren, som spurte Hans hva han hadde i kurven. - Her kan
du se, sa Hans også tømte han veden i fossen.
- Ja du Hans, du Hans, sa kammerherren. Men Hans slapp med skrekken. -
Vedlagerne på tomten (sagtomta) brukte ofte guttunger. De voksne, som hadde
akkord lånte ofte disse guttene, men var de ikke flinke, måtte de snart
slutte. Arbeidstid. Det var ikke noen bestemt lønn. Jobbet man dagtid gikk du
fra 6 om morgen til 1/2 7 om kvelden. Gikk man skift gikk du fra 6 om morgen
til 6 på kvelden med frokost fra 1/2 10 til 10, middag fra 1-2 og
ettermiddag 1/2 4 til 4.
De fleste på Bølesaga hadde eget hus. Ved Fossum, bodde de
fleste i slaggsteinbrakker, men enkelte hadde små bruk med både gris, høns
og ei ku. Det var dårlige boforhold i de brakkene arbeiderne bodde i. Ved
overtidsarbeide var det ingen prosenter (øking av lønn).
Enkelte overordnede var greie. En måtte jo lystre brukseieren og hilse på
lang avstand. Helst stå rolig ved veien og hilse. Det hendte jo at, hvis
ikke ungene til leilendinger og arbeidere hilste, så fikk de av svøpen når
han kjørte forbi.
Det var også en viss risiko og agitere for organisasjonen og den politiske
retning for arbeiderklassen. Slike personer ble som regel skiftet ut. Ved en
arbeiders død eller sykdom var det kun fattigkassa å ta til. Det var ingen
hjelp å få fra bedriften. (Dette er ikke helt rett. Gard Strøm). Valg. Vi stemte ved kirken. Kammerherren sto ved siden og så på.
Høyres stemmeseddel var større enn venstres, så kammerherren kunne se hvem
de stemte på. Han forslo en gang at de skulle legge stemmesedlene med
navnene opp, men da protesterte valgstyrets formann og dette forslaget ble
ikke godkjent.
Merknad. Det er en mengde vandrehistorier som har versert om Fossums
eiere opp igjennom tidene. Jeg ville ikke satt veldig stor lit til alle
disse historiene. Fortelleren har ikke engang har opplevd dette selv. Noen
historier bør nok tas med en klype salt. Gard Strøm.
Familie 5.
Bøle 1891. Senere 67/37. Utskilt fra br. nr. 2 før 1891. Bølev. 189.
Her var oppført bjelkehugger
Edvard Andersen fra Bøle(2) Ødegården med familie.
Se Bøle 1900.
I huset i 1891: Bestemor Kirsten Mathiasdatter f. 1831 i Gj.
Familie 6.
Bøle 1891. Utskilt fra bnr 3 før 1891. 3 familier i samme hus. 1/3.
Sagarb.
Lars Jørgensen fra Eidanger f. 1865, s.a. g.br. Jørgen Christophersen Beck
fra Kongsberg.
g. 27/2-1890 m. Karen Kirstine Hansdatter fra Riis(1)
f. 27/12-1868, d.a. g.br. Hans Isaksen Riis.
Forlovere: "Hans I. Riis og Jørgen Christophersen."
1. Ingeborg Marie Jørgensen f. 26/5-1890 i Gjerpen.
2. Hans Jørgen Jørgensen f. 26/8-1894 på Bøle.
3. Ludvig Karenius Jørgensen f. 9/9-1896 på Bøle.
4. Karl August Jørgensen f. 9/8-1898. Konfirmert i
1913.
Brødre av Lars som bodde her
i 1891. Begge jobbet på Bøle sagbruk: Kristian Laurits Jørgensen f. 1863 i
Eidanger og Johan Edvard Jørgensen f. 1868 i Eidanger. Denne familien flyttet
senere til Eidanger. Se også Riis(1).
Familie 7.
Bøle 1891. Samme hus som ovenfor. 2/3.
Sagarbeider
Hans Kristiansen (Hans Andersen) fra Bakke i Kvelde i Hedrum, Vestfold f.
9/6-1861, s.a. arbeider Anders Kristian Hansen i Oklungen.
g. i Eidanger 2/1-1884 m. Grete Mathilde Jørgensdatter fra Leirhølen under
Nøklegård i Eidanger f. 14/6-1860, d.a. g.br. Jørgen Christophersen Beck og
Ingeborg Larsdatter.
1. Anne Hedvig Hansen f. 9/6-1884 i Oklungen, Eidanger.
2. Ingeborg Lovise Hansen f. 6/10-1885 i Oklungen, Eidanger.
3. Jørgen Hansen f. 13/8-1888 på Bøle.
4. Julie Kirstine Hansen f. 25/12-1890 på Bøle.
I både 1884 og 1886 var Hans
i skogsarbeide for "Haukeraas brug" og bodde i Oklungen.
På besøk i 1891: Husmann med
jord, Jørgen Christoffersen Beck f. 1826 i Kongsberg og hans kone
Ingebjørg Larsdatter f. 1829 i Eidanger. Dette er foreldrene til Grete Mathilde
Jørgensdatter, samt Lars,
Kristian Laurits og Johan Edvard Jørgenssønner. Alle var her i huset under
folketellingen 1891.
Familie 8.
Bøle 1891. Samme hus som ovenfor. 3/3.
Sagarbeider Peder Anton Andreasen (Anton Andreassen) fra Siljan f. 1868.
g.m. Anne Marie Eriksdatter (Andersdatter) fra Hedrum f. 1859.
Peder Anton og Anne Marie var gift før de kom til Gjerpen. På besøk i
1891: Husmann med jord,
Hans Jacobsen fra Hedrum f. 1824 og hans kone Inger Gurine Pedersdatter fra
Hedrum f. 1842. Se Bøle(19).
Familie 9.
Bøle 1891. Utskilt fra br. nr. 4 før 1891. 3 familier i samme hus i 1891. 1/3.
Her var oppført sagarbeider
Ketil Pedersen med familie. Se
Ballestad(55).
Familie 10.
Bøle 1891. Samme hus som ovenfor. 2/3.
Sagarbeider
Samuel Olsen Wikstrøm fra Aremark i Sverige f. ca. 1843.
g.m. Gunhild Serine Wellesen fra Siraadalen f. ca. 1859.
1. Ole Vilhelm Samuelsen f. mars 1890 i Skien.
Familie 11.
Bøle 1891. Samme hus som ovenfor. 3/3.
Sagmester
Johannes Johannesen Dyrendal f. 12/2-1863 d. 16/8-1947, s.a. arbeider Johannes
Jacobsen.
g. 14/10-1888 m. Janette Karoline Johannesdatter ”Janna” fra Våler f. 25/7-1867
d. 24/6-1963, d.a. lærer Johannes Aasen.
1. Kirsten Dyrendal f. 6/7-1889 på Bøle.
2. Klara Dyrendal f. 27/11-1891 d. 4/2-1949. Trolig ugift.
Andre barn?: Simon Dyrendal
f. 4/2-1897 d. 5/10-1978 gift med Ester f. 16/9-1903 d. 25/7-1968.
Familie 12.
Bøle 1891. Utskilt fra br. nr. 4 før 1891. To familier i samme hus i 1891. 1/2.
Hans mor, Berthe Jensdatter f. ca.
1816 i Gjerpen var her sammen med sin datter
Jensine Isaksdatter f. ca. 1858 i Gj.
Dessuten hadde de besøk av Otildes søster, Josefine Andersdatter som var
sydame med egen forretning i Kristiansand.
Hun var født 1871 i Porsgrunn.
Familie 13.
Bøle 1891. Samme hus som ovenfor. 2/2.
Sagmester
Johan Hansen fra Fossum f. 29/10-1858, s.a. smed Hans Johnsen.
Se Familie 67 - Fossum
1865.
g. 10/2-1884 m. Maren Kristine Jørgensdatter fra Sjåvidt under Brenne f.
4/3-1855, d.a. Jørgen
Hansen Kaasa og Ingeborg Kirstine Christensdatter.
1. Hulda Emilie Johansdatter f. 1884.
Maren Kirstine bodde på
Fossum før de giftet seg.
Familie 14.
Bøle 1891.
Handelsmann
Halvor Nils Pedersen f. ca. 1828(30?) d. før 1891.
g.m. Laura Bertine Isaksdatter fra Skien f. ca. 1849.
1. Anna Bolette Pedersen f. 31/9-1877 i V. Porsgrunn.
2. Jens Jørgen Isak Pedersen f. 4/2-1883 i V. Porsgrunn.
3. Laurits Halvardius Pedersen f. 4/12-1885 i Ø. Porsgrunn.
Familie 15.
Bøle 1891. Under br. nr. 4. To familier i samme hus. 1/2.
Ved folketellinga 1891 var Ole Nilsen
enkemann og bodde her med sin sønn Nils Jeremias.
Tjenestepike var Anne Pernille Olsdatter fra Eidanger, som ble hans andre kone.
Hans far enkem. Nils Engebretsen f. ca. 1810 i Siljan, bodde her også.
5/1/1891 ANNE BERTINE GJERMUNDSDATTER Gjerpen Skifteprot.
nr. 4 s.291b.
Bøle- - død 21.2.1890 -
Ødegården Arvinger:
Enkem. arb. Ole Nielssen Bøle-Ødegården og barna:
1. Nils Jeremias Olssen 7 år. Verge: 2. Karen Andrea Olsdtr. 3 ” Lars I. Follaug. Boets husbygninger lå på Svenke Olssens gd. Bøle-Ødegården, g.nr. 67,
br.nr.4. Boets midler ikke oppgitt.
Familie 16.
Bøle 1891. Samme hus som ovenfor. 2/2.
Sagmester
Herman Jacobsen fra Eidanger f. ca. 1856.
g.m. NN d. før 1891
1. Jacob Hermansen f. 1873 i Eid.
Familie 17.
Bøle 1891. Under br. nr. 4. To familier i samme hus. 1/2.
Vedskjærer på sagplass
Peder Svennungsen fra Dalene i Tuddal, Hjartdal prestegjeld f. 20/1-1825 i
Heddal d. 18/3-1904 på Bøle.
g.m. Aslaug Kittilsdatter fra Tuddal, Hjartdal pr.gj. f. 4/4-1819.
1. Ole Pedersen f. 1853 i Tuddal. Se nedenfor.
2. Margit Pedersdatter f. 23/8-1856 i Tuddal.
3. Ingeborg Pedersdatter f. 28/5-1860 i Tuddal.
Familie 18.
Bøle 1891. Samme hus som ovenfor. 2/2.
Sagarbeider
Ole Pedersen fra Tuddal i Hjartdal pr.gj. f. 1853, s.a. Peder Svennungsen.
Se ovenfor.
g.m. Margit Olsdatter fra Tuddal f. 1860.
1. Peder Olsen f. 21/3-1886 på Bøle.
2. Gunhild Olsen f. 16/3-1888 på Bøle.
3. Anna Marie Olsen f. 25/2-1890 på Bøle
4. Olga Olsen f. 10/7-1891 på Bøle.
5. Oskar Olsen f. 25/3-1894 på Bøle.
6. Martha Marie Olsen f. 7/2-1897 på Bøle.
Familie 19.
Bøle 1891. Br. nr. 8. Tre familier i samme hus. 1/3.
Forretningsbestyrer ved
trelastforretning
Adam Albertus Høier fra Skien f. 1868.
Ugift i 1891.
Familie 20.
Bøle 1891. Samme hus som ovenfor. 2/3.
Sagbruksfullmektig
Simon Pedersen fra Lia under Fossum f. 5/1-1860 d. 31/8-1890, s.a. Peder
Sigfridsen. Se Familie 78 - Fossum 1865.
g. (ikke i Gj.) m. Marie Kristiansdatter fra Kristiania f. 1862.
1. Sigrid Pedersen f. 31/7-1886 på Bøle.
2. Karl Jonas Pedersen f. 9/9-1888 Gj.
3. Simon Sigfrid Pedersen f. 28/4-1890 på Bøle.
Enka bodde her alene med sine tre barn i Adam Høiers hus under FT 1891.
Det var nevnt at hun ”har pensjon av L. Løvenskiold.”
Familie 21.
Bøle 1891. Samme hus som ovenfor. 3/3.
Familie 22.
Bøle 1891. Utskilt fra Bøle(14) før 1891. 67/40.
Maskinist ved sagbruk
Ole Pedersen fra Lia under Fossum f. 9/5-1841 på Fossum, s.a. Peder
Sigfridsen. Se Familie 78 - Fossum
1865.
g1g m. NN død før april 1877.
g2g i Solum kirke 10/4-1877 m. Susanne Marie Haraldsen fra Solum f. 10/12-1851
d. 23/5-1924 på Sneltvedt, d.a. Harald Abrahamsen.
Forlovere: "Harald Abrahamsen, Laurits Haraldsen."
1. Hulda Kirstine Olsen f. 24/9-1877 i Skien g. i Skien m. byggmester Jacob
Kløverød. Se Sneltvedt(35) ”Kløverød”.
2. Olga Susanna Olsen f. 22/2-1879 Skien. Butikkjomfru i 1900.
3. Simon Olsen f. 23/3-1881 i Skien.
4. Karl Peder Olsen f. 1886 Solum.
5. Anna Olsen f. 14/1-1889 Solum.
6. Emma Pedersen f. 4/5-1892 på Bøle.
7. Olav Pedersen f. 23/3-1901 i Tjølling.
Under folketellingen 1900 var det nevnt
at Ole Pedersen var maskinist ved Dampsag.
Familien bodde her også under
folketellingen 1910.
Familie 23.
Bøle 1891. Utskilt fra Bøle(14). 67/34.
Sagarbeider
Isak Johannessen fra Ekornrød under Bøle f. 9/10-1869, s.a. Johannes Jensen.
Se Familie 2 - Bøle 1865.
Isak bodde her i 1891 med sin bror Hans Johannessen (også sagarbeider) f. 1872 og
søster
Jensine Elise Johannesdatter f. 1867. De var alle ugifte i 1891.
Se også Bøle 1900.
Familie 27.
Bøle 1891. Under Bøle(19).
Denne tomta ble senere
utskilt og skyldsatt som bnr 30.
Her var i 1891 oppført Martin Olsen Wierød med familie.
Se
Familie 41a - Bøle 1900.
Andre beboere i 1891: Enke Oline Ellefsdatter, Martins mor f. 1812 i Lardal. På
besøk var enkemannen
Lars Halvorsen, bruker av egen jord, snekker, fast bopel Eidanger, f. 1806 i
Siljan.
Familie 28.
Bøle 1891. Under Bøle(19).
Smed ved steinbrudd, skytebas,
teglverksarbeider
Anton Vebjørnsen fra Krogstad i Aker f. 1852 d. 11/10-1900 på Bøle, s.a.
Vebjørn Olsen.
g. 5/11-1885 m. enke Berte Marie Larsdatter fra Vallerdalen under Austad i Siljan f.
5/10-1857 i Siljan,
d.a. Lars Jacobsen.
1. Karen Kristofa Vebjørnsen f. 11/1-1885 på Bøle g.m. Karl Johnsen Sørlie.
Bodde på Borgeskogen. Se Familie 76
- V. Borge 1910.
Anton døde av lungebetennelse
i følge KB. Han arbeidet da på teglverket på Borgestad.
Berte Marie var enke etter
Kristoffer Olsen fra Siljan f. 1851 som bodde på Bøle.
Berte Maries datter fra 1. ekteskap var: Ingeborg Oline Kristoffersen f. 1881
g.m. Halvor Johnsen. Se Familie 54 - V. Borge
1900.
Andre beboere (i familien)
i 1891:
Gårdsarbeider Isak Larsen f. 1860 Gj.,
Dagarbeider på sagbruk Oluf Magnusen fra Modum f. 1866 og
Andreas Larsen f. 1865 i Gj. Også dagarbeider på sagbruk.
Familie 29.
Bøle 1891. Under br. nr. 19. To familier i samme hus. 1/2.
Her var i 1891 oppført filemester
Hans Eriksen fra Eiker med familie. De flyttet siden til Menstad.
Se Familie 15 - Menstad
1900.
Familie 30.
Bøle 1891. Samme hus som ovenfor. 2/2.
Her var oppført sagarbeider
Johan Gustav Esekielsen (Johan Gustav Wahlstrøm).
Se Familie 67 - Bøle 1900.
Familie 31.
Bøle 1891. 67/92 "Fagerli".
Bolighus oppført av
byggmester Severin Gundersen rundt 1880.
Senere adresse: Gregorius
Dagssonsgt. 176.
Fiskehandler, huseier Jørgen Johan Hermansen (Meyer) fra Bolvik i Solum f. 20/10-1833 d.
6/2-1922, s.a. masovnmester Johan Herman Halvorsen på Bolvik (1786-1864) og
Maren Olsdatter fra Vold (f. 1792).
g.m. Liv Aasoldsdatter fra Borgestad f. 12/12-1840 i Drangedal d. 28/7-1911,
d.a. Aasold Olsen fra Drangedal.
1. Herman Olaus Hermansen f. 21/7-1862 i Bamble. Bygde og bodde i Eikornrødv. syd 120.
Se Familie 15 - Bøle 1910.
2. Carl Martin f. 1863 d. 1863. Døde 3 dager gml.
3. Caroline Marie Hermansen f. 24/1-1865 i Bamble d. 13/5-1958. Ugift. Hadde
tjeneste i Porsgrunn i 1900.
4. Jørgine Louise Hermansen f. 28/3-1866 i Bamble g.m. Ole Magnussen.
Se Familie 90 - Bøle 1900.
5. Johan Edvard Hermansen f. 13/10-1867 i Solum. Bodde i Gunnar Knudsensv. 16 på
Bøle. Var sagarbeider på Bøle i 1900 og filemester der i 1910.
6. Nella Mathilde Hermansen f. 31/7-1869 i Solum g. NN Hustvedt fra Solum som var
postmester i bl.a. Lillestrøm. Bodde på Lillestrøm.
7. Jørgen Ludvig Hermansen f. 18/7-1870 i Solum. Emigrerte til Chicago sammen med broren
Oscar.
8. Otto Johannes Hermansen f. 28/9-1871 i Solum. Overtok huset. Skrev seg for Otto
Meyer Hermandsen. Se Familie 48a - Bøle 1910.
9. Carl August f. 1872 i Solum d. ung.
10. Klara Martine f. 6/1-1874 i Solum d. 1 år g.
11. Augusta Elvine Hermansen f. 6/1-1874 i Solum g.m. snekker Erik Andreas Aas.
Se Familie 49a - Bøle 1910.
12. Oscar Tolv Hermansen f. 29/6-1875 i Solum. Emigrerte til Chicago med sin bror Jørgen
Ludvig.
13. Klara Martine Hermansen f. 15/9-1876 i Solum d. 2/11-1968. Bodde hjemme med
sin far og søster i Eikornrødv. 95. Var ”strygerske” i 1900.
14. Hanna Emilie Hermansen f. 21/12-1877 i Solum g.m. baker Lindahl i Skien.
15. Halvor Herman Hermansen f. 1/3-1879 i Solum g.m. Petra Grorud fra Bøle.
Bodde i dette huset. Se Familie 83b - Bøle
1910.
16. Inga Bolette Hermansen f. 30/11-1880 i Solum d. 25/10-1961 g.m. Elias Bystrøm
f. 15/3-1883 d. 21/1-1921. Drev poståpneriet på Bøle. Inga var butikkjomfru i
1900. Se Familie 32 - Bøle 1910.
17. Maren Charlotte Hermansen f. 27/6-1882 i Solum g.m. mekaniker Karl Stokke i Skien.
Hun var butikkjomfru i 1900.
18. Aksel Hermansen f. 10/10-1883 i Solum d. 12/6-1968. Bodde i Nedre Ilenv. 10
på Bøle. Sagarbeider på Bøle i 1900.
19. Olivia Constance f. 19/11-1885 d. 1899.
Eier 1880.
Jørgen Hermansen og kona kom
hit med 14 barn i ca. 1880. Han er etterkommer av b.l.a.
Jørgen Straale
ved Fossum jernverk og Johan Herman Meyer som først var
skoleholder
ved Fossum, siden kontormann
for Bartolomeus Løvenskiold på Borgestad gård fra
1762.
Johan Herman Meyer var ifølge familie-tradisjonen født i Schlesvig-Holstein.
Andre beboere i huset ved
folketellingen 1891: Enke Pernille Mathiasdatter f. 1831 i Siljan,
gjør husarbeide
for andre, har formue.
På besøk: smeddreng Aasel Bergulfsen fra
Bamble,
f. 1871 og enkemann og smed Johan Hansen f. 1878 i Larvik(?).
Familie 32.
Bøle 1891. Under Bøle(19).
Sagarbeider
Jacob Olsen fra Hauen f. 2/7-1866, s.a. Ole Andersen Hauen og Anne Sophie
Amalie Kløcker.
g.m. Bertine Sofie Larsdatter fra Frogner f. 3/8-1864, d.a. Lars Johannesen og
Johanne Maria Gundersdatter.
Familie 33.
Bøle 1891. Under Bøle(19).
Jernbanearbeider
Ole Knudsen fra Biri i Oppland f. ca. 1834.
g.m. Kirsten Kristiansdatter fra Stange i Hedmark f. ca. 1842.
1. Karl Olaus Olsen f. 1878 i Stange.
2. Kristian Olsen f. 1880 i Stange.
3. Anne Marie Olsen f. 1882 i Sandefjord.
4. Olga Olsen f. 1886 Skien.
5. Paul Emil Olsen f. 31/1-1889 på Bøle.
Beboer her i 1891: Enkemann og
fattiglem Aslak Gundersen f. 6/6-1821 i Gjerpen.
Se Familie 64 - Fossum 1865.
Han hadde under folketellinga 1891 besøk av sin datter, Inger Marie
Aslaksdatter f. 18/4-1863 på Fossum.
Familie 34.
Bøle 1891. 67/31.
Sjauearbeider
Jørgen Olsen fra Sauherad f. 3/8-1851.
g.m. Petra Marie Johansdatter Sommer fra Follestad f. 8/1-1852, d.a. Johan
Pedersen Sommer.
1. Johanne Anine Jørgensdatter f. 1877 Skien.
2. Julie Marie Jørgensdatter f. 1881 Skien.
3. Aagot Anette Jørgensdatter f. 1883 Gj. Var sypike i 1900.
4. Ingeborg Andrea Sommer f. 28/10-1887 g.m. Jacob Jacobsen.
Se
Familie 78 - V. Borge 1910.
5. Astrid Jørgensdatter f. 1894
Disse ble ikke viet i Gjerpen
krk. Trolig i Skien. Han ”Laster skib, lidt Jord.”
Se
Familie 42 - Bøle 1900.
Familie 35.
Bøle 1891. Under Bøle(19).
Sagarbeider, tømmermann
Jacob Hansen fra Bakke i Kvelde, Hedrum, Vestfold f. 6/8-1853.
g.m. Karen Johanne Gundersdatter fra Kvelde i Hedrum (tremenninger) f. 1/10-1850.
1. Hans Hansen f. 1880 i Larvik.
2. Anna Gunelia Hansen f. 28/8-1882 i Tanum, Brunlanes g.m. Aksel Hermansen.
Se Familie 53b - Bøle 1910.
3. Anton f. 8/10-1888 på Bøle d. 28/11-1888 på Bøle.
4. Gunnar Hansen Høibjerg f. 7/2-1890 på Bøle. Sagarb. i 1910.
5. Johan Hansen Høibjerg f. 22/1-1893 på Bøle. "Pudser" i 1910.
Jacob ble kalt ”snedker” i
1888. På besøk under folketellingen 1891: Jordbruksarbeider
Johan Jonsen fra Larvik f. 1869, bosatt i Hedrum. OBS! I innflyttingslistene er det nevnt at de kom fra Tanum (i Brunlanes)
i 1890.
