Borgestad gård

Borgestad
Gård nr. 74 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 21.02.2013

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Borgestad 1 - Borgestad gård
Gammelt løpenr. 250ab. Siden 1889 gnr 74 bnr 1.

Gjerpen bygds historie (Terje Christensen), mener at Borgestad mest trolig ble utskilt fra en
storgård "Borge" rundt vikingtiden (800-1000) og at både Åkre og Borgestad var deler av
gamle Borge. Den gamle gården "Borge" skal igjen ha fått sitt navn fra en tidligere bygdeborg,
som skal ha vært anlagt i Borgeåsen under folkevandringstiden (400-600 e.Kr.).

Det er skrevet mye om Borgestad gård, så dette blir bare en kort oversikt, hvor jeg i hovedsak
tar meg av familiene som har bodd her.

Se for eks. "Norske Storgårder", bind II (Axel Coldevin - Oslo 1950).

Borgestad er en forholdsvis kjent gård, delvis grunnet beliggenheten og delvis grunnet eierne
gjennom tidene. Borgestad ligger vakkert til i en svak helling ned mot Porsgrunnselven, som
folket her nede gjerne kaller den. Til tross for sin nærhet til Porsgrunn, tilhørte Borgestad gård
Gjerpen fram til 1964.

Borgestad, som vi kjenner gården i nyere tid, grenser i nord til Menstad, til Borge vestre og Åkre
i øst, til Porsgrunn by i syd og til Porsgrunnselven i vest, som er grensen til Solum prestegjeld.

Den sydlige grensen var før 1842 Leirkuppelven eller ”Lilleælva” som renner ut ved Osebro. Der
var det bomvakter, som hadde fått privilegium av kongen å kreve inn bompenger ved handelsfolks
passering. Den som hadde dette privilegiet brukte familienavnet Bommen. Tilsvarende bom var det
på Bratsbergkleiva (Bomhovet) på Opphaugen.

Eierene av Borgestad gård krevde inn grunnleie for alle tomtene som lå på vestsiden av Storgata,
ned til Osebro, på Bråten og på Borgestadstranda/ Borgestadholmen. Dette var en god inntektskilde
i mange år. Østsiden av Storgata hørte til Ø. Borge.

Oldtidsfunn.
Fra vikingtid (800-1000): Glassperler og et helt skjelett. Et vikingsverd ble funnet på Skogholmen, samt 2
spydspisser. Fra middelalderen er det funnet 1 messing skaftkar og nøkkelen til gamle Borgestad kirke,
som sto her i middelalderen (1000-1530). Denne nøkkelen er oppbevart på Borgestad gård og er temmelig
lik den nøkkelen som er funnet i Luksefjell og som skal stamme fra en kirke som sto der omtrent på samme tid.
Det er funnet flere gravhauger her, samt en steinring med 7 steiner like hvor Borgestad bedehus ligger.

Tidligste skriftlige kilde er et kongebrev fra 1333. Den neste er Biskop Eysteins "Den røde bok" (1399) som
er en jordebok over det kirkelige gods for vårt område.

I kongebrevet fra 1333 ble navnet skrevet for Borgestaðir. Dette kan være et stad-navn, men det kan også
bli tolket som Borgestǫð og dermed være en gammel båtplass - båtstø under den ur-gamle gården Borge.

Borgestad var delt i 2 bruk på slutten av 1300-tallet, i følge ”Den Røde Bok”. Siden har den blitt samlet igjen.
Borgestad har siden vært udelt, bortsett fra mange hustomter på Bråten, Holmen, Borgestadstranda, Borge-
skogen, samt alle eiendommene på vestsiden av Storgata helt ned til Osebro.

De tidligste eiere.
Ifølge "Den Røde Bok" 1399, var da Borgestad delt i 2 bruk, hvorved den nordre parten var prestegård for da-
værende Borgestad kirke og den søndre delen var tillagt den samme presten. Etter at kirken ble borte i sen-
middelalderen (1400-tallet), ble Borgestad en del av Gjerpen prostigods og gikk derved over til den dansk-
norske kongen under reformasjonen på 1530-tallet. Rådmann, borgemester og kjøpmann i Skien,
Christen Andersen var eier fra 1638. Hans enke Anne Gundersdatter overtok Borgestad i 1641. Denne
familien bodde i Skien og brukte sannsynligvis Borgestad som avlsgård.
Enka Anne Gundersdatter ble g2g med Gjert Clausen Niemand, som dermed også ble eier av Borgestad
fra ca. 1642.

De tidligste brukere (leilendinger).
Den første kjente bruker av Borgestad var Søfrenn Borrestad som betalte gjengjerdsskatt av gården i 1528.
Den neste vi hører om er rådmann, kjøpmann og borger av Skien, Lauritz Rasmussen d. ca. 1616. Hans kone
het Johanne og hun døde i ca. 1625. Denne Lauritz Rasmussen fikk i 1584 livsbrev utstedt av kongen på feste
av Borgestad gård for seg og sin hustru på livstid for sitt virke hos lensherre Brochenhus i Tønsberg.

En Peder Hanssøn var leilending eller husmann på Borgestad i 1620, i følge bøteregisteret nedenfor.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) for Gjerpen i 1620:
”Annamit aff Peder Hansenn paa Borgestad for hannd Besoff sinn festequinnde før deris Brøllup, Penge - 4 dr.”

Samme år: “Annamit aff forⁿ Peder Borgestad for hannd slog Nerj Thordsenn paa Sneltued threj Øxehamerslagh, Penge – 2 ½ dr.”

Neste leilending her var Trond Nilsen Borrestad fra ca. 1625 - 1644. Han flyttet til øvre Sem. Han eide dessuten
2 huder i Furuvald.
Trond Borrestad var lagrettemann og satte sitt segl under jordeboken for Gjerpen i 1624. Hans initialer var
T N. Det er derfor logisk og tenke seg at hans fulle navn var Trond Nilsen.

Rådmann og borger av Skien, selveier
Gjert Clausen Niemand fra N. Brekke d. ca. 1652, s.a. Claus Niemand (Rostocher).
g. ca. 1642 enke Anne Gundersdatter d. 1694.
1. Inger Gjertsdatter Niemand f. ca. 1643 g.m. Halvor Sørensen Borse. Se nedenfor.
Eier 1642.

Gjert Clausen Niemand eide også tidligere Linna i Bamble. Gikk Linna kanskje til Gjerpen
Prostigods i makeskiftet av 1651?
Denne familien bodde trolig i Skien, men brukte sannsynligvis Borgestad som avlsgård.

Ifølge Bartholomeus Herman von Løvenskiolds ”Beskrivelse over Bratsberg amt” utgitt i 1784, hadde Gjert Clausen allerede i 1648 søkt om å få makeskiftet sine eiendommer på tilsammen 16 huder med Borgestad gård som da hadde en landskyld på 8 huder. Søknaden ble innvilget på Akershus slott og undertegnet der den 12. februar 1651 av hovmester (hoffmester?) Bittikin.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Borgestad som Giert Clausen i Scheen bruger, schylder 8 huder med bøxell som hannemb følger. Er taxerit for
1 ½ fuldgaards schat, penge 9 dr. Giert Clausen i Scheen bygger.

Leilending
Laurits Borgestad
Br. i 1655/66.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1655: Avskrift: Jan Christensen.
”Laurits Borgestad och Tønnis Meenstad, en huer tilfunden at bøede 1 dr. for Schydsfers forsømmelse, Pennge - 2 dlr.”

Enka Anne Gundersdatter overtok Borgestad i ca. 1652 og solgte den senere til sin svigersønn Halvor Borse.

Fra skattematrikkelen 1670/71:
”Borrestad, Anne Gundersdatter paabor schylder 8 hdr. som hun self med bøxell ehr ejende giffuer Schatt 16 Rdr.”

Assessor, kommerseråd, proprietær
Halvor Sørensen Borse f. ca. 1640 i Hjartdal d. høsten 1701, s.a. Søfren Hansen Borse f. 1610 i Borse sogn på Sjælland i Danmark. Døde som prest i Hjartdal i 1675.
g1g m. Inger Gjertsdatter Niemand fra Skien f. ca. 1643 bg. 28/4-1673, d.a. Gjert Niemand. Se ovenfor.
g2g m. Margrete Joachimsdatter Lobes fra Christiania d. på Ulefoss, d.a. Joachim Lobes og Sidsel Rasmusdatter.
1. Søren Halvorsen Borse døde ung, ca. 1692.
Barn i 2. ekteskap:
2. Inger Halvorsdatter Borse f. ca. 1667 d. 1714 på Bjørntvedt i Eidanger g.m. konferanseråd Herman Leopoldus på Bjørntvedt i Eidanger f. 18/10-1677.
Se deres sønn på S. Fossum.
3. Kirsten Margrethe Halvorsdatter Borse f. ca. 1679 g.m. Niels Josten på Båsland Verk (Nes Jernverk). Datter: Margrethe Josten g.m. Niels Aall.
4. Joachim Halvorsen Borse f. 1681 d. 1739 g. i Gjerpen kirke 11/12-1703 m. Charlotte Amalie Arnold, d.a. neste eier av Borgestad.
Han arvet bl.a. Ulefoss Jernverk, Fjære gård og Borgestad etter sin far. Disse bodde på Fjære i Solum.
Eier 1692.

Det er tvilsomt om denne familien noen sinne bodde på Borgestad gård, men siden hans datter gifter seg med
Johan Arnold og som bodde her fra ca. 1695, tar jeg likevel hva jeg vet om denne styrtrike, danske, advokaten.

Kilde: Boken ”Brevik i gamle dager”, side 29. Utgitt i 1929 av Brevik Historielag.

”Halvor Borse var i sin tid en av de største godseierne i distriktet. Han eide på det meste 17 gårder i Norge, deriblant Borgestad. Fra 1672 var han forvalter av Ulefoss Jernverk til han kjøpte det i 1676. Han grunnla i 1692 Bolvik Jerverk i Solum som var i drift helt fram til høsten 1865. Borse bodde noen år på sin gård Holla ved Ulefoss før han flyttet til gården Fjære i Solum. I 1698 ble han utnevnt til kommerseråd.
Halvor Borse ble på veg hjem til Fjære i Solum ved Fjærekilen, myrdet (skutt i hodet) ved Geiteryggen en mørk høstkveld i 1701. (Morderen ble aldri funnet). En av flere teorier går ut på at morderen var en kar som tidligere hadde fridd til hans datter, men som ”fader” Borse ikke ville vite noe av.”

Om denne siste påstanden medfører riktighet, var det merkelig at morderen ikke ble funnet og straffet. Det burde være soleklart at datteren godt visste hvem denne frieren må ha vært. Jeg tror nok ikke vi burde sette særlig stor lit til akkurat denne teorien.

Halvor Borses eneste gjenlevende sønn, Joachim Borse, arvet faren i 1701. Han solgte siden Borgestad gård til
sin svigerfar generalmajor Johan Arnold. Salget foregikk på Fjære gård i Solum den 20/6-1702.
Heretter var alle brukere av Borgestad også selveiere.

Generalmajor, selveier
Johan Hanssøn Arnold fra Lindenau i Sachsen, Tyskland f. 18/1-1638 d. 5/6-1709. ”71 aar 3 m. 12 d.”, s.a. landdommer Hans Arnold og Anna Leschley.
g1g i Slottskirken, Akershus festning 11/11-1668 m. Anna Mogensdatter Stadsgaard f. ca. 1648.
g2g ca. 1677 m. Sophie Amalie Gedde d. 1678, d.a. Brostrup Gedde.
g3g i København 14/6-1682 m. Gjertrud Hermansdatter Iserberg f. 3/11-1654 i København bg. 26/6-1687 i Gjerpen. "Oberst Arnholts Frue Giertrud Isserberg, som dødde paa Giemsø Closter d. 3. jun, 32 aar, 7 maan. 1 dag g.", d.a. Herman Iserberg og Elisabeth Klingenberg.
g4g 1692 m. enke Anne Clausdatter fra N. Brekke f. 5/6-1659 (dpt. 20/1-1660) i Skien kirke bg. 18/1-1714. ”Sl: GeneralMajor Arnolds Frue Anne Clausdatter fra Borrestad 54 aar. - Døde den 11.nov.1713.”, d.a. laugmann Claus Andersen i Skien.
Barn i 1. ekteskap:
1. Hans Jacob Arnold f. 21/4-1669 på Haugen i Spydeberg, Østfold g. i Gjerpen kirke 30/11-1702 m. jomfru Karen Tonsberg. Han ble generalfeltmarskalk.
2. Johan Arnold. Vokste ikke opp.
3. Anne Margrethe Arnold. Vokste ikke opp.
Barn i 3. ekteskap:
4. Kai? bg. 28/6-1683 i Gjerpen. "Oberste Arnholts barn Kai? nogle dage gamm. blev indsat i Sacristiet."
5. Elsebe Arnold f. 12/9-1684 d. 8/10-1697.
6. Charlotte Amalie Arnold f. 1686 i Porsgrunn g. i Gjerpen kirke 11/12-1703 m. assessor Joachim Halvorsen Borse. Bodde på Fjære gård i Solum. Se ovenfor.
7. Udøpt barn f. 4/6-1687 d. 4/6-1687.
Br. ca. 1692. Eier 1702.

Det skal være Johan Arnold som oppførte den opprinnelige hovedbygningen her i ca. 1702.
Vi vet ikke annet om hans familie enn at faren, Hans Arnold, bodde i byen Lindenau i kurfyrste-
dømmet Sachsen i Tyskland. Faren var landdommer der.

Kilde: En Bygdebok. Den historiske del. (J. L. Qvisling - 1919).
Johan Arnold. Johan Arnold var tysker, født i Sachsen 18de januar 1638. Han var søn av landdommer Arnold i Lindenau i kurfyrstendømmet Sachsen. Hans mor het Anna Leschely. I sin tidlige ungdom gav han sig i svensk krigstjeneste under den berømmelige krigshelt Karl Gustav, men fangedes av danskerne i slaget ved Nyborg og gik saa efter freden i 1660 og Karl Gustavs død i den danske konges tjeneste og giftet sig nogle aar senere med en dansk dame. Til Norge kom han litt efter, først i sekstiaarene, som kaptein ved dragonerne, blev i 1677 oberst og chef for Akershuske regiment og deltok med stor dygtighet i Gyldenløvefeiden. I 1682 kom han som chef for Vesterlen paa disse kanter. I 1700 blev han generalmajor eller «brigadier», som han sedvanlig titulertes, kjøpte Borgestad og døde der 5te juni 1709, 71 aar gammel. Han kom altsaa ikke med i den nye krig. Den 5te september indsattes hans kiste i det Arnoldske likkapel, som han hadde opfort bak koret i Gjerpen kirke. Paa en sort fane, der hang over hans kostbare kiste, stod der følgende indskrift: "Herunder hviler høiædle og velbaarne herre hr. Johan Arnold."
Paa en graa fane stod der: "Kngl. M. til Danmark og Norge osv høibestalter generalmajor, fød i Sachsen aar 1638 den 18de januari, med største ære tjent 3 danske konger, død i Norge udi sin lyksalige og høie alders 71 aar og 3 maaneder."

I Brække museum opbevares der fra hans kiste to vaabenskjold med hans vaaben: 3 ekenøtter paa et skjold, videre 2 ”sørgende krigere”, et symbol paa døden og et krucifix.

Som hr. Johan Arnold hadde yndest hos kongerne, hadde han ogsaa yndest hos kvinderne; ti han var ikke mindre end fire ganger gift: først, i 1668, da han var 30 aar, med Anna Stadsgaard, sa.i i 1677 med Sofie Amalie Gedde, saa i 1682 med Gertrud Iserberg og endelig i 1692 med den rike enke Anna Klausdatter, datter av den ansete, da avdøde lagmand Klaus Anderssøn paa Brække. Arnold var da 54, fru Anna 33 aar. Hendes første mand Stig Anderssøn Tonsberg var død et par aar i forveien, 1690.

Johan Arnolds våpenskjold med 3 eikenøtter på skjold.

Johan Arnhold kom til Norge i 1667 som dragonkaptein. Han ble oberst i 1677. I 1693 ble han brigadier og
i 1700 var han generalmajor.

Kilde: Militærbiografier (O. Ovenstad 1948) bind I (norsk slektshistorisk Forening).
Jacob Arnold f.i Sachsen. fenr. i svensk tjeneste - Deltok under C.G.Wrangel i det polske felttoget og slaget ved Warschau 1656 - Fulgte den svenske hær til Danmark 1657 til 1659. Blev fanget av de danske i slaget ved Nyborg 14/11 1659 -Trådte 1660 i dansk krigstjeneste som Int. ved Gyldenløves rytterregt. - Kpt. ved landdrag.ne S.fjeld i Norge 1/1 1677 - Maj. 3/1 1674. - Obl. ved Statholderens Livregt. drag.er 15/11 1675 - Ob. og chef for Akh.nasj. inf.regt. 2/10 1677 - Forflyttet til chef for Vesterl. nasj.inf.regt. 11/10 1681 - Brigader 25/3 1693 - Fratrådte som chef for Vesterl. regt. 1/10 1699. - Gen.maj. tilfots 13/11 1700.

Giertrud Iserberg. Johan Arnold. Fru Anne Clausdatter Arnold.

Hans endre kone Gjertrud Iserberg ble gravlagt i Gjerpen kirke. Innskripsjon på hennes kiste lyder:
"Her hviler under disse bord, et legem som til dyd var gjord, Et navn fru Giertrud Iserberg, i ånden gjæv,
i troen sterk. Her Oberst Arnold, hennes mand, ei hende nok besørge kan."
Hun er nevnt her fordi hun ga slekten en arving, Charlotte Amalie Arnold, som ble g.m. Joachim Borse
på Fjære.

Johan Arnolds 4. kone Anne Clausdatter var enke etter Stig Anderssøn Tønsberg. De giftet seg i Skien
kirke 24/8-1675. Hun hadde med ham datteren Karen de Tonsberg som vokste opp på Borgestad, som
ble gift i Gjerpen kirke 30/11-1702 med sin stebror Hans Jacob Arnold herfra. Se N. Brekke.
En annen datter var Christine Elisabeth Tonsberg g.m. Arnt Krag. Se Menstad.

Johan Arnold hadde også et skipsbyggeri i Follestad. Ifølge denne innføringen i Gjerpen kirkebok.
Begravelse 8/4-1693: "Corporal, Ole Tormosen fra Ramnes Præstegield dødde paa Oberste Arnholts Hverft
i Follestad, 34 aar."

Anne Clausdatter ble kalt ”Skjønn Anna på Borrestad”. Hun var enke etter kjøpmann i Skien, Stig Andersen
Tonsberg. Etter mannens død administrerte hun Borgestad gård og forretningene på beste måte.

Det er skrevet mye om enka Anne Clausdatter på Borgestad gård. Hennes sarkofag står på Telemark museum,
Brekkeparken i Skien.

Stolt Anne

Sognepresten i Kviteseid Hans Povelsen Paus, skrev på Telemarkingenes vegne en vise til hennes ære.
Visen ble opptatt i Landstads store samling av norske folkeviser. Noen vers er gjengitt her:

Stolt Anne, hon bur uppaa Borgestad gaard,
hon er seg blandt frugur dei blide,
hon sveiper seg baade i silkje og maar,
um hennar gjeng segninn saa vide.
Gud, lat hennar liva evindeleg vel!

Hon fagnar sin herre, den adel saa god,
ein høvding i Noriges rike;
han tener kongen tilhest og tilfot,
for ingen saa vilde han vike.
Gud, lat o. s. v.

Hon lyser i stoga, hon pryder i gard ;
hon heve so mykje at gjera
med bonden, som uppe i fjøllo bur,
naar han til byen maa ferdast.
Gud, lat o. s. v.

Hon hjelper paa bonden, er ingen for stor,
det maa me i fjøllo berøma;
hon er for okkon ei nyttug, blid mor.
Gud skal hende derfor beløna.
Gud, lat o. s. v.

Hon tor fulla gjeva ’kon (oss) mungaat (øl) i skaal,
naar me koma trøitte og arme;
hon skaffar ’kon konnit (kornet) med reidelegt maal,
me turve kji syte og harmast.
Gud, lat o. s. v.

So længji me kunna styre ’kons (vår) plog,
so længji, som kjyri vil trivast,
og fura vil vekse uti ’kons skog,
me hugnast (finder os vel) med hennar at liva.
Gud, lat o. s. v.

Farvel, vene mor fruga ’kons! (vår)
med frugur og jomfrugur balde,
farvel, høge adel, Anne Arnold,
me ynskjer deg uti Guds valde.
Gud, lat hennar liva evindeleg vel!

Neste eier, bruker og beboer på Borgestad var Kaptein Hans Holmboe.

Kaptein
Hans Holmboe fra Danmark f. 1684 i Torilla i Aarhus stift på Jylland d. 12/4-1762 i Holmestrand, s.a. sogneprest Ole Jensen Holmboe og Karen Kragh.
g.m. Maria Gustava Mandal fra Borre d. 11/11-1775 i Holmestrand. Hun var søsterdatter av Anne Gundersdatter g.m. Gjert Clausen, tidl. eier her.
1. Ole Jørgen dpt. 26/7-1720 bg. 4/1-1721. ”Capit. Holmboes søn Ole-Jørgen 25 uger.”
2. Hans Friderich dpt. 22/10-1721 bg. 25/11-1722. ”Capit: Holmboes søn Hans Frideric 1 aar 5 uger gl.”
3. Jørgen Friderich (tvilling) dpt 22/3-1723 bg. 22/7-1723. ”Capit. Holmboes tvilling Søn Jørgen Frideric 21 uger.”
4. Bente Cathrine Holmboe (tvilling) dpt. 22/3-1723 g.m. Christian Lemvig d. innen nov. 1775. Bodde på Viulsrød i Borre.
5. Johanne Georgina Holmboe dpt. 12/12-1724 g.m. kjøpmann og skipper Andreas Styhr d. ca. 1773. Bodde i Holmestrand.
6. Ole dpt. 22/2-1726 død innen nov. 1775. Trolig død ung.
7. Karen Holmboe dpt. 25/9-1727 g.m. Friderich Christian Styhr d. innen nov. 1775.
8. Hans Friderich Holmboe dpt. 16/4-1729. Borger i Christiania i 1775.
9. Else Kirstine Holmboe dpt. 30/11-1730 g.m. Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand.
Br. 1719.

F.f. Capit: Holmbos søn Ole Jørgen: Ass: Lange, Bergsted, Mad: paa Menstad Mad: Vejer. Jomfru Lange.
F.f. Capit: Holmboes søn Hans Frideric: Mons: Vulf, Mons: Kierulf. Mad. Højer. Mad: Kiærulf, Simons datter.
F.f. Capit: Holmboes hiemmedøbte tvillinger Jørgen Frideric og Bente-Catrine: OberstL. Fien, Capit: Hals, Leut: Løndal, H: Iver, Borg: Lyche, Fogden Sveder, Mad: Leopoldus,
Mad: Kiærulf, Mad: Kofod, Madmois: Brandesb: Madm: Spinke, Anne Lisbeth.
F.f. Capitain Holmboes datter Johanne Georgina: Amptmd. Storm, Hans Gregerssøn. Anders Erbo, Mad: Bauman I..tens datter Helene.
F.f. Capit: Holmboes søn Ole: Peder Baar. Capelen, Sveder, Mad: Kiærulf, Nils Knudssøns Sidsel.
F.f. Capitain Holmboes datter Karen: CanceliRaad Leopoldus, Amptmand Berg, tolder Kofod, Mons: Leopoldus, Fru CancelieRaads Leop: Mad: Bauman.
F.f. Cap: Holmboes Hans Frideric: Raadmd. Sommer, Rasmus Nilssøn, Steenbloch, Rodes Kieriste, Madm: Kiærulf.
F.f. Capit: Holmboes Else Kirstine: Fogden Sveder, Lange, Aslef, Mons:Sveders, Mad: Sveder og datter.

Holmboe kjøpte gården av avdøde general Arnolds sønn, generalfeltmarskalk Hans Jacob Arnold, i 1719.

Hans Holmboe i 1718 ble regimentsjef for det Gjerpenske kompani, beliggende under Ø. Borge (på Hovenga).
Hans hustru var d.a. overinspektør og overbirkedommer i Jarlsberg, Jørgen Olssøn Mandal og Bente Pedersdatter
Muus.
Hans Holmboe solgte gården til Herman Leopoldus i 1731 og flyttet til Menstad. Familien flyttet videre til Homestrand
da han ble dimmitert fra det militæret i 1753.

Kilde: En Bygdebok. Den historiske del. (J. L. Qvisling - 1919).
Hans Holmboe var kaptein, da han kom til Gjerpen. Han var prestesøn fra Jylland og født i 1684. Hans hustru het Marie Gustava Mandal og var en søster av fogden Melchior Høiers hustru Elisabet. I 1733 blev Holmboe major, og i 1746, da han alt var 62 aar gammel, blev han oberstløitnant. Holmboe maa ha været en formuende mand, da han kjøpte Borgestad efter fru Anne Arnolds død, men solgte rigtignok gaarden igjen i 1731 til kancelliraad Herman Leopoldus. Flere av hans mange børn døde ganske smaa. Blandt dem som levet op, var døtrene Alette, der konfirmertes i 1739, og Johanne og Karen, der konfirmertes sammen i 1743. Han har vistnok igjen forlatt Gjerpen.

Andre kilder ang. familien Holmberg:
Skifteprotokoll 4a, side 150a for Tønsberg. Dato 12/10-1773.
Skifteprotokoll 4a, side 117a for Holmestrand. Dato 29/3-1776.

Kilde: "Bratsberg Amts Beskrivelse." (Bartolomæus Herman Løvenskiold - 1784), originalutgaven side 268.
Under Borgestad gård rant (renner det?) det en bekk, hvor det i ca. 1724 gikk et større jordras. "Her stod et stort Hus, som en Jule-Aften, mann erindrer ej aarstallet, med Jordfaldet udgik i Elven; man mener for 60 aar siden."
Det utraste stedet ble også i Bartolomæus (i 1784) sin tid kalt "Jordfald".

Kanselliråd, jernverkseier, godseier
Herman Leopoldus Løvenskiold f. 6/7-1701 d. 19/9-1759. ”hr. Cancelleraad Løvenskiold 58 1/2 aar.”, s.a. Herman Leopoldus på Bjørntvedt f. 1677 i Kristiania d. 1750 på Birkholm og Inger Borse f. 1677 d. 1714. Se Eid. boka I s. 162 og Borse ovenfor.
g.m. Margrethe Deichmann f. 1708 d. 4/10-1759. ”... hans Frue 51 1/2 aar. ”, d.a. biskop Bartholomeus Deichman.
Br. 1731.

Denne familien bodde på Bjørntvedt Øvre i Eidanger i 1725. Løvenskiold kjøpte gården av Holmboe
den 3/4-1731, for 3700 rd.
Kanselliråden ble i 1735 eier av Fossum jernverk og alle eiendommene som fulgte med. Han kjøpte
noe senere Gjerpen kirke med kallsrett og kirkegods. Se M. Fossum.

Herman Leopoldus Løvenskiold f. 1701, var sønn av Herman Leopoldus fra Bremen som kom til Kristiania.
Herman Leopoldus jr. ble den 6/11-1739 adlet under navnet Løvenskiold. Herman Leopoldus jr. overtok
Bolvik Jernverk etter sin svigerfar i 1701. Han eide også Bjørntvedt gård i Eidanger som bestod av hele det
nåværende Porsgrunn sentrum, St. Hansåsen, Frednes og Sunnjordet.

Kanselliråd, jernverkseier, godseier
Bartholomæus Herman Løvenskiold fra M. Fossum dpt. 6/10-1729 (f. 29/9) på Bolvik bg. 29/5-1788 (d. 17/5).”CanselieRaad Løvenskiold 58 1/2 aar.”, s.a. Herman Leopoldus Løvenskiold f. 1701.
g.m. Edle Margrethe Rasch fra Christiania f. 1728 bg 22/10-1795. ”Frue-Cancellie-Raadinde Edel Margarete Løvenskjold, 67 1/2 aar.”, d.a. kanselliråd og rektor, Jacob Rasch i Christiania.
0. bg. 11/3-1752. ”Canceld. Løvenskiolds dødf. pb.”
1. Margrethe Løvenskiold dpt. 23/2-1753 g. 24/10-1779 med sin fetter Jacob Aall som overtok Borgestad.
2. Jacob Løvenskiold dpt. 26/7-1754 bg. 1795 g.m. Caroline Schubart. Bodde på Rafnes i Bamble.
3. Anne Sophia dpt. 28/2-1756 bg. 25/6-1756. ”hr. canselieRaad Løvenskiolds dtr. Anne Sophia 18 uger.”
4. Herman dpt. 1/3-1760 bg. 13/6-1766. ”hr. CancelieR. Løvenskiolds søn Herman 6 1/2 aar.”
5. Magdalena Charlotte Hedvig Løvenskiold dpt. 3/4-1761 d. 1828 g. 16/6-1789 m. Søren Rasch.
Br. 1760.

F.f. Hr. CancelieRaad Løvenskiolds pb. Margrethe: Hr. CancelieRaad Løvenskiolds frue, jomfrue Friderica Rasch, hr. Obreste Deichman, hr. CancelieRaad Løvenskiold, hr. CancelieRaad Deichman,
hr. Capitain Rasch.
F.f. hr. CancelieRaad Løvenskiolds db. Jacob: Hr. CancelieRaad Schneels frue, frøken Anne Barbara Løvenskiold, hr. CancelieRaad Schneel, hr. CammerRaad Deichman, Nils Aal, Ditlef Rasch.
F.f. Hr. CancelieRaad Løvenskiolds pb. Anne Sophia: Hr. Capitain Rasches frue, frøchen Else Deichman, hr. Borgemester Bentsen, hr. Herman Løvenskiold, Søren Nilsen.
F.f. Hr. CancelieRaad Løvenskiolds db. Herman: Mad. Aal, jomfrue Eleonora Rasch, hr. Major Deichman, Nils Aal, Jacob Juel.
F.f. Hr. CancelieRaad Løvenskiolds pb. Magdalena Charlotte Hedevig: Eleonora Rasch, Kisten Aal, hr. Capit. Hamburg, hr. Jørgen Herman Monrad, Christian Rasch.

B. H. Løvenskiold (1729-1788).

Denne familien bodde tidligere på søndre Fossum. Bartholomæus H. Løvenskiold kjøpte av sine medarvinger
den 11/12-1760, Borgestad med ”Aasebach-grunder” for 4000 rdl.
Bartholomæus gjorde store forbedringer på både bygninger og jordveien. Ifølge ham selv, kostet utbedringene
ham ytterligere 4000 rdl.

Tegning av Borgestad gård, som ble oppført i rokokko-stil.

Kilde: Bartholomæus H. Løvenskiold ”Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheens Bye med sine Forsteder.” - 1784.
"Gaarden ligger smukt, har en smuk have, gode bade- og Fiske- grunde. Der er og avlet den første Tobak i Bradsbierg Amt 1778 og 1779. (Hans egen fotnote: 1616 mener man at den første Røg- Tobak er indført til Norge.)
Under gaarden ligger nu endel af Vestre Borge hvor er smukke Udsikter og Promenader. Gaarden ligger belejligt for en Handels-mand og behagelig for en Landmand. Den er bygget af General-Major Arnold, hvis Frue drev her i Egnen en betydelig Handel; og paa en Øe her under Gaarden skal have bygget endeel Skibe. Hun ejede Ulefoss Saug-Brug, og ved den Lejlighed handlede med Øvre Tellemarkens Skov Ejere der over Hende, til Hendes Berømmelse, giorde en Vise paa Fieldsk saa begyndende: Stolt Anne hon bur upaa Borestad Gaar.” Se deler av visen ovenfor.

B.H. Løvenskiolds bok "Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheens Bye med sine Forsteder",
ble gitt ut i 1784 i gotisk skrift. Denne, lokalt sett viktige boken, har blitt tilgjengliggjort for nye
lesere av Truls E. Norby og utgitt på Forlaget Grenland. Se distriktets bokhandlere!

Skibsreder, kjøpmann, selveier
Jacob Aall fra Porsgrunn f. 1754 d. 23/9-1826 på Borgestad, s.a. Niels Aall (1702-1784) og Fredrikke Sophie Rasch (1726-1760).
g1g 24/10-1779 m. Margrethe Løvenskiold herfra dpt. 23/2-1753 bg. 7/1-1796. ”Madame Margarete Aall f. Borrestad. 42 5/6 aar.“, d.a. Bartholomeus Løvenskiold.
g2g i Skien 19/8-1796 m. enke Christiane Elisabeth Cappelen f. Boyesen f. ca. 1769 d. 16/5-1833 på Borgestad.
1. Edel Margarethe Aall ”Grethe” dpt. 30/5-1797.
2. Dideriche Aall f. 5/3-1799.
3. Fredrikke Sophie Aall f. 25/7-1800 d. 1881 g.m. skipsfører Jacob Grubbe Ottesen, s.a. pastor Otto Boyesen og Christine Realfsdatter Boyesen.
4. Maria Regine f. 19/12-1802 bg. 12/2-1802. ”Jacob Aalls pb. Maria Regine 7 uger.”
5. Nicoline Maria f. 2/4-1804 bg. 28/5-1804. ”Jacob Aalls pb. Nicoline Maria 7 uger.”
6. Niels bg. 30/12-1805. ”Jacob Aalls hd. db. Niels 30 timer.”
7. Benedicta Henrica Charlotte Dorothea Aall f. 17/3-1810.
Br. 1787.

F.f. Jacob Aalls pb. Edel Margarete: Frue Kamer-Herinde Løvenskjold, Madame Rasch, jomfru Inger Aall, hr. Kamer-Junker S. Løvenskjold, JusticeRaad Rasch, Nic. Benj. Aall,
Søren Paus, Ulric Frid. v. Cappelen.
F.f. Jacob Aalls pb. Dideriche: Frue Rehbinder, Mad. Benedicta v. Cappelen, Jomfru Constance Aall, kamerherre S. Løvenskjold, Jørgen Aall, Søren Rasch, Carl Møller, Realf Ording.
F.f. Jacob Aalls pb. Friderica Sophie: Grevinde Moltke, M. S. Blom, M. K. Pous, KamerHer Adeler, Did. v. Cappelen, Nils Aall, Jacob Rasch.
F.f. Jacob Aalls pb. Maria Regine: Madm Amborg Aall og K. D. Paus, jomfru Fabricius, J. Bøysøn, Lieutn Rasch, Jacob og N. B. Aall.
F.f. Jacob Aalls pb. Nicoline Maria: Frue Møller, Jørg. Aalls k., A. C?. Iversen, Postmester Chryslie, Jens Kiill, J. Jørgensen, N. B. Aall, Chr. Paus.
F.f. Jacob Aalls pb. Benedicta Henrica Charlotte Dorothea: Kamer-Herinde Sophie Løvenskiold, Frøken Løvenskjold, Schlanbusch, Kamer-Junker d? Adeler, JustisRaad Kløcker,
Raadmand Bentsen, P. Herlofsen, Lieutt Løvenskjold.

Kjøpmann Jacob Aall (1754-1826). Etter maleri.

Jacob Aall og Margrethe Løvenskiold var søskenbarn. Deres mødre var begge døtre av kanselliråd og rektor,
Jacob Rasch i Kristiania.

Dette paret bodde først i Niels Aalls gamle gård i Porsgrunn. I 1787 kjøpte Jacob Aall Borgestad gård av sin
svigerfar og solgte bygården i Porsgrunn til sin svoger, kammerherre Severin Løvenskiold, som da eide
Bolvik Jernverk.
Huset i Porsgrunn fikk deretter navnet ”Kammerherregården”. Den lå der Porsgrunn rådhus nå står. Derfor
også ”Kammerherreløkka” på baksiden, som den gangen var dyrket mark.

Maren Fransisca Paus var datter av skipsfører Søren Christiansen Paus i Skien (s.a. sogneprest Christian
Sørensen Paus i Sauherad, fra N. Rising(1). Hun ble døpt i Skien kirke den 3/1-1794 og trolig født ved juletider
året før. Hun skrev dagbok om livet på Borgestad. Utdrag er utgitt i boken, ”Fra en svunden tid” (1809-1814).

2/7/1833       CHRISTIANE ELISABETH AALL       Bamble skifteprot. nr. *)
Borrestad      - f. Bøysen. - d. 14.5.1833 -
               Arvinger: 2 kull barn:
            A. Etter 1.ekteskap med D. v. Cappelen:
               1. Realf Cappelen, 42 år.
            B. Etter 2.ekteskap:
               2. Elen Margarethe Aall g.m. provst Realf Ottesen, bosatt i Sanne sogn i Jarlsberg grevskap.
               3. Dideriche Aall g.m. pastor Otto Ottesen, bosatt i Fedt pr.gj. i nedre Romerike.
               4. Frederiche Sophie Aall g.m. grosserer Jacob Ottesen på Osebakken.
               5. Bendichte Henriche Sjallotte Dorthea Aall, 23 år og hjemme på Borrestad.
               Formynder for den siste: halvbroren Realf Cappelen og propietær Christian Paus i hans sted.
Brt:    75 - 3 - 0
Gjeld: 62 - 0 - 7
*) 17 s.653-665 og 23 s.57b.

Eidsvoldmannen Didrik von Cappelen på Mæla (1761 1828), eide S. Mæla. Han kjøpte Borgestad
av sin mor i 1822, men solgte den året etter til sin halvbror Realf Cappelen. Se S. Mæla(B).

Procurator (sakfører)
Realf Cappelen fra Skien dpt. 24/3-1791 i Skien kirke d. 3/7-1853, s.a. kjøpmann Didrich von Cappelen (1734-1794) og Christiane Elisabeth Boyesen.
g. i Eidanger kirke 26/10-1824 m. Anna Sophie Steenbuch f. 1800 på Melhus prestegård i S. Trøndelag d. 24/11-1850, d.a. kappelan Erik Johan Steenbuch (1766-1846) og Anne Hermine Hammond (1777-1868).
1. Christiane Elisabeth f. 18/1-1826 på Borgestad d. 28/5-1829 på Borgestad.
2. Erik Johan Cappelen f. 13/2-1828 på Borgestad. Overtok eiendommen.
3. Christiane Elisabeth f. 3/12-1830 på Borgestad d. 28/4-1836. ”Christiane Elisabeth Cappelen, Borrestad, 5 ½ aar.”
4. Anne Hermine f. 7/7-1833 på Borgestad d. 27/2-1847.
Br. 1823.

Norges Matrikel 29. desember 1838:

Løbenr.	Navn Gaard	Opsidder/eier	Gammel skyld	Ny skyld (Skylddaler)
250	Borrestad	Realf Cappelen	8 huder	18 daler - 3 ort - 14 skilling

G.br., sakfører, sorenskriver(1865), bankadministrator (1875)
Erik Johan Cappelen herfra f. 13/2-1828 d. 10/9-1881, s.a. Realf Cappelen.
g.m. Maren Dorthea Hedvig Blehr fra Kjelstad i Bamble f. 7/10-1830 d. 26/4-1886, d.a. skipsreder og trelasthandler Alberth Blehr på Kjelstad i Bamble.
1. Anne Sofie Cappelen f. 24/7-1854 på Borgestad g.m. Gunnar Knudsen. Se nedenfor.
Br. 1853.

Erik Johan Cappelen (1828-1881).

Tjenestefolk her i 1865:
Husholderske Karen Fredrikke Storm og Kvegrøkter Halvor Thorsen.
Tjenestegutter: Andreas Andersen f. 1841 i Gj. Thomas Svenungsen fra Holla f. 1843.
Tjenestepiker: Karen Marie Amundsdatter f. 1830 i Gj. Ingeborg Jørgensdatter f. 1842 og
Elise Karine Aslaksdatter fra Skien f. 1837.

Tjenestefolk her i 1875:
Husjomfru Karen Fredrikke Storm f. 1826 i Gjerpen, Stuepike Hanna Halvorsdatter fra Solum f. 1850,
Kokkepike Anne Kirstine Hansdatter fra Melum i Solum f. 1855, Melkepike Bertea Gurine Ellefsdatter
fra Solum f. 1854, Kvegrøkter Halvor Thorsen f. 1826 i Gjerpen.
Gårdsgutter: Klaus Jensen f. 1854 i Gj. og Erik Mathiasen f. 1857 i Gjerpen.

Norges Matrikel november 1874:

Løbenr.	Eiendommens navn	Eier - bruger	Revidert skyld (Skylddaler)
250a og b	Borgestad og Borgestadholmen	E. J. Cappelen	17 daler - 2 ort - 20 skilling

Amtsfullmektig Cand. Juris, losjerende
August Ditlev Eggers f. 1/12-1820 i Åmot i Buskerud d. 26/2-1888 på Kongsberg, s.a. kirurg August Severin Eggers (1796-1838) og Marie Cathrine Fischer (1796-1853).
g. i Kristiansand 2/9-1857 m. Cathrine Antonette Kervel fra Kristiansand f. 14/2-1829 d. 8/11-1916 i Christiania, d.a. kjøpmann i Christiania, Johan Henrik van Kervel f. i Kristiansand 15/4-1799 d. 2/10-1831 i Gøteborg g. 26/9-1824 i Kristiansand m. Andrea Margrethe Heyerdahl f. 15/4-1800 i Kristiansand d. 14/2-1882 i Larvik.
1. Andrea Margrethe Eggers f. 1860 i Gj.
2. August Severin Eggers f. 1861.

Denne familien var losjerende her i 1865.

A. D. Eggers var tidligere byfogd på Kongsberg.
Tjenestepike som bodde her i 1865 var Mariane Nilsdatter f. 1836 i Gj.

Les om denne slekta i boken ”Familien van Kervel ved S. H. Finne-Grønn (1920).

Skipsreder, ingeniør, fabrikkeier, g.br., statsminister
Aanund Gunnar Knudsen fra Porsgrunn f. 19/9-1848 på Saltrød i Stokken sogn, Austre Moland (v/Arendal) d. 1/12-1928, s.a. Christen Knudsen (1813-1888) og Guro Aadnesdatter.
g. 1/7-1880 m. Anne Sofie Cappelen herfra f. 24/7-1854 d. 24/6-1915, d.a. Erik Johan Cappelen.
1. Louise Blehr ”Lulli” Knudsen f. 3/5-1881 i Porsgrunn d. 9/9-1969.
2. Erik Cappelen Knudsen f. 7/8-1882. Overtok gården.
3. Christen Knudsen f. 21/2-1884 på Borgestad.
4. Gudrun Knudsen f. 9/1-1886 d. 22/9-1902.
5. Margit Knudsen f. 2/5-1889 g.m. dr. ing. Didrik Schiøtt fra Skien. Se Gulset(2).
6. Rolf Knudsen f. 24/8-1893 d. 18/10-1982.
Br. 1880.

Norges Matrikel 31. desember 1889:

Gnr	Brn	Løbenr.	Navn	Br. navn	Eier	Matrikelskyld	Revidert skyld
74	1	250a	Borgestad	Borgestad	Gunnar Knudsen	16 dlr. - 1 ort - 3 sk.	43 mark 98 øre
74	2	250b	Borgestad	Borgestad	Jernbanen	0 dlr. - 2 ort - 11 sk.	1 mark 33 øre

Gunnar Knudsen (1848-1928).

Norges Matrikel 1. april 1905:

Gnr	Brn	Gaardens navn	Brugets navn	Eier	Matrikelskyld
74	1	Borgestad	Borgestad	Statsraad Gunnar Knudsen	39 mark 55 øre
74	3	Borgestad	Skoletomt	Statsraad Gunnar Knudsen	0 mark 14 øre

Borgestad Teglverk og Chamottefabrikken. Borgestad Fabrikker.
Kilde: "Det Norske Næringsliv.", Telemark 1949.
I 1887 anla Gunnar Knudsen et teglverk på Borgestad i Gjerpen for produksjon av murstein og takstein. Det ble bygd av det kjente
danske firma F. L. Smith i København. Omtrent samtidig hadde Gunnar Knudsens svoger, Johan Jeremiassen anlagt Porsgrunds
Porselænsfabrikk, og da han døde allerede i 1889, måtte Gunnar Knudsen delta i administrasjonen av Porselænsfabrikken en kortere
tid. Den tyske driftsingeniør ved Porselænsfabrikken fortalte ham en gang at i Tyskland solgte man vraket av de ildfaste kapsler
som porselenet er brent i, til fabrikker som fabrikerte ildfaste stein, mens en i Porsgrunn på den tid fraktet kapselvraket ut på fjorden
for å bli av med det. For å utnytte kapslene ble det så i 1889 bygd en liten forsøksovn som rommet ca. 15 tonns ved Borgestad
Teglverk og forsøksdrift opptatt. Framstillingen gjaldt hovedsakelig normalstein og foringsstein for ovner og kaminer.
Fabrikasjonen av den ildfaste stein ble etter hvert utvidet, mens tegleverket ble nedlagt i 1912. Omkring forrige verdenskrig (den 1.)
var produksjonen ca. 2 - 3000 tonn pr. år, og kapselvraket er etter hvert kun blitt en forsvinnende del av råstoffene.
Borgestad Fabrikker er landets eneste chamottefabrikk og leverer ildfast stein av alle mulige konstruksjoner og en rekke forskjellige
kvaliteter til den mangeartede norske industri. Hovedparten går til ildfast foring av alle slags smelte- og glødeovner i jernindustrien,
den metallurgiske og kjemiske industri. Dessuten benyttes ildfast stein til utmuring av dampkjeler ved de industrielle bedrifter og
transportvesenet. Fabrikken har også spesialisert seg på stein av silisiumkarbid, som benyttes i ovner hvor påkjenningen er særlig
stor. Den årlige produksjon er 9-10000 tonn.

Om Gunnar Knudsen

Kilde: Store Norske Leksikon.
Gunnar Knudsen, eg. Gunnerius Knudsen, født 19. september 1848, fødested Stokken (nå Arendal), Aust-Agder, død 1. desember 1928, dødssted Borgestad i Gjerpen (nå Skien), Telemark. Skipsreder og politiker. Foreldre: Skipsreder og skipsbygger Christen Knudsen (1813–88) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Gift 1.7.1880 med Anna Sofie Cappelen (24.7.1854–24.6.1915), datter av bankadministrator og overrettssakfører Erik Johan Cappelen (1828–81) og Maren Dorothea Blehr (1830–86). Svoger til Johan Jeremiassen (1843–89).

Gunnar Knudsen var en patriarkalsk bedriftsleder som ble grepet av den engelske sosialliberalismens idéer og som prøvde å virkeliggjøre dem som ledende statsmann. Han var en sterk og selvbevisst personlighet, en myndig, men også omstridt lederskikkelse som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv. Gunnar Knudsen var medlem av de fleste storting 1892–1921; han innehadde flere statsrådsposter og var statsminister 1908–10 og 1913–20 – under den første verdenskrig. Han spilte en fremtredende rolle ved sprengningen av Venstre 1908, og stod senere som Det konsoliderte Venstres fører.

Faren var skipsbygger og skipsreder, fra 1855 med basis i eiendommen Frednes ved Porsgrunn. Han ønsket at den eldste sønnen Jørgen skulle overta hans firma, mens den fem år yngre Gunnar skulle bli jurist. Gunnar ble student fra Skiens lærde skole 1866 og tok anneneksamen ved universitetet 1867, men brøt så over tvert og tok ingeniørutdanning ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg. Så fulgte praksisår som skipsingeniør ved Akers mek. Verksted 1869/70 og 1870/71 i Sunderland og i Skottland.

1872 overdrog faren skipsbyggeriet og de fleste av sine båter til sønnene, men 1889 ble kompaniskapet oppløst og verdiene fordelt mellom dem. Gunnar Knudsen drev fra nå av sitt eget rederi, fra 1904 under firmanavnet Aktieselskabet Borgestad. Under Knudsens lederskap ble rederiet bygd opp til å bli et av landets største og mest moderne. Som det første rederi i landet gikk det 1912 inn i moderne tankfart.

1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde 1881, overtok han dennes eiendom Borgestad på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk. På egen grunn startet han tresliperi og chamottefabrikk (brent ildfast leire). Han medvirket også til opprettelsen av en rekke andre industribedrifter, deriblant Porsgrunds Porselænsfabrik. 1874 var han en av grunnleggerne av Laugstol bruk i Skien, der han 1885 bygde et elektrisitetsverk. Som det første i Skandinavia leverte dette strøm også til private husholdninger. Han var også senere en pioner når det gjaldt kraftutbygging og industriell utnyttelse av fossekraften. Knudsen var en allsidig organisasjonsleder, bl.a. var han en tid president i Rederforbundet og formann for Norsk Landmandsforbund.

1885 ble Knudsen med i den første norske arbeiderkommisjonen, der han tok initiativ til flere viktige forslag. Han hadde fra ungdommen av vært opptatt av de sosiale problemene i det nye industrisamfunnet, et engasjement som ble styrket gjennom hans egen tilknytning til moderne arbeidsliv. Det var, fortalte han selv, de sosiale spørsmål som hadde brakt ham inn i det politiske liv.

Knudsens politiske karriere startet 1886, da han ble valgt til ordfører i Gjerpen. Han kom opprinnelig fra et høyremiljø, men utviklet seg snart til radikal venstremann. På Stortinget representerte han Bratsberg amt 1892–94, 1895–97 og 1900–03. 1906–09 og 1913–18 var han representant for Gjerpen krets og 1919–24 for Telemark. Han var stortingspresident 1906–08 og i kortere perioder 1913 og 1920–21.

På Stortinget markerte Knudsen seg straks som en sosialpolitisk pioner. 1894 ble sosialkomiteen opprettet på hans initiativ, og han ble selv dens første formann. Som skipsreder var han bekymret over de mange forlisene i den norske handelsflåten, og 1901 var han hovedmannen bak loven om tvungen lastelinje. I tollspørsmål var Knudsen moderat proteksjonist, og han bidrog til å innføre en ikke ubetydelig tollbeskatning både for industrivarer og jordbruksprodukter.

Knudsen engasjerte seg 1892/93 i arbeidet for et eget norsk konsulatvesen. Han syntes at den radikale delen av Venstre gikk for raskt frem i denne saken og stemte 1895 for nye forhandlinger med Sverige, men uttalte i en stortingsdebatt samme år: “Jeg hater unionen med et oppriktig hat.” Av prinsipp var han antimilitarist, men Sveriges militære overmakt gjorde også ham til en tilhenger av norsk opprustning.

1901–03 var Knudsen medlem av det Steen/Blehrske venstreministerium. Det første året gjorde han tjeneste i statsrådsavdelingen i Stockholm, senere var han landbruks- og deretter finansminister. Han var medlem av komiteen som forhandlet om en løsning på konflikten om konsulatsaken og som fremla “kommunikeet” av 1903. Da Michelsen dannet sin samlingsregjering i mars 1905, var Knudsen den første han henvendte seg til. Michelsen ønsket ham som statsminister i Stockholm, men Knudsen foretrakk embetet som finansminister. Knudsen hørte i 1905 til de ledende talsmenn for innføring av republikk. Hans avgang i oktober 1905 hadde direkte sammenheng med denne striden. Han mente at en folkeavstemning om statsformen måtte komme før det ble rettet et tilbud til prins Carl av Danmark, mens kollegene insisterte på den motsatte rekkefølgen. Da så Arctander og Løvland stilte kabinettspørsmål på utfallet av folkeavstemningen, og Knudsen ble nektet å fremlegge sitt syn for Stortinget, søkte han avskjed 31. oktober 1905.

18. mars 1908 gjorde Knudsen comeback som regjeringsmedlem, nå som stats- og finansminister. Bakgrunnen var Venstres “konsolidering” i januar 1908. På initiativ av Knudsen var Stortingets Venstreforening blitt oppløst og en ny forening dannet med ham selv som formann og med utelukkelse av omtrent en tredjepart av medlemmene. Utrenskingen hadde hatt til hensikt å eliminere de moderate og samlingsvennlige elementer og å gjenreise et uavhengig Venstre.

Knudsens første ministerium (1908–10) var en mindretallsregjering som var avhengig av støtte i Stortinget fra sak til sak. Han la opp til en radikal politikk, og for det meste var det Arbeiderpartiets gruppe som sikret regjeringens eksistens. 1909 ble det innført offentlig sykeforsikring, og samme år vedtok Stortinget “konsesjonslover” for vannkraftutbygging, bergverk og skogeiendommer. Konsesjonsplikten ble for fossekraftens vedkommende gjort gjeldende ikke bare for utenlandske interesser, men også for norske aksjeselskaper. 1909 gikk Carl Berner av som Venstres formann. Han ble etterfulgt av Knudsen, som beholdt formannsvervet helt til 1927. Valget 1909 ble en seier for Høyre og det nye Frisinnede Venstre. Som en følge av valgutfallet gikk Knudsens regjering av og ble avløst av Wollert Konow (S.B.)s ministerium.

I januar 1913 begynte Knudsens egentlige makttid. Da vendte han tilbake som statsminister med et solid stortingsflertall i ryggen. 1913–18 var han dessuten sjef for landbruks- og revisjonsdepartementet. Knudsen lanserte et omfattende reformprogram, men rakk bare å gjennomføre en liten del av det før den første verdenskrig la beslag på det meste av hans tid og krefter. En av hans hjertesaker, 8-timersdagen, måtte vente til 1919. Utenrikspolitisk var Knudsen utpreget anglofil, men støttet likevel utenriksminister Ihlens nøytralitetslinje, og tross alle problemer lyktes det de to å bevare nøytraliteten.

Ved valget høsten 1918 mistet Venstre flertallet i Stortinget. Knudsen uttalte da at et eventuelt parlamentarisk samarbeid måtte skje til venstre, og at en måtte “vogte sig for at gaa til høire”, men han advarte mot den kommunistinspirerte venstresiden i Arbeiderpartiet. I prinsippet ønsket Knudsen en stram finanspolitikk, men krigen resulterte i en kostbar subsidie- og reguleringspolitikk som brakte finansene i uorden, og i sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. Det var strid om en mindre bevilgning, den såkalte “veimillionen”, som førte til hans avgang 21. juni 1920.

Knudsen var religiøst engasjert og vurderte sitt politiske virke i lys av den kristne kallstanken. Borgestad kirke med Emanuel Vigelands glassmalerier, som han lot oppføre til minne om sin datter Gudrun, står som et varig minne over denne siden ved hans personlighet.

Gunnar Knudsen døde av hjerneblødning 1928 og ble gravlagt i familiegravstedet ved Borgestad kirke.

Borgestad kirke. Foto:Jan Christensen.

Borgestad kapell ble oppført, delvis på Borgestad gårds grunn, delvis på Åkre gårds grunn, for midler Gunnar Knudsen og frue stilte til rådighet. En ikke ubetydelig del av grunnen ble gitt av trelasthandler Mathias Buer på Ekeli under Åkre.
Tegningene ble levert av arkitekt J. H. Nissen. Byggingen tok til vinteren 1903-1904, med tilsyn av arkitekt Børve i Porsgrunn. Kapellet var under tak i 1905.
Innvielsen derimot, lot vente på seg, grunnet sentrale byråkrater som ville ha inn en utgangsdør ved tårnfoten, som opprinnelig var tegnet inn, men som Gunnar Knudsen anså som overflødig og skjemmende. Kirken hadde tross alt 3 andre utganger. Departementet ville ikke godkjenne kapellet før utgangen var på plass. Gunnar Knudsen anså dette som et urimelig krav og antydet i et brev til departementet at det p.g.a. dette kunne bli stemning i menigheten for å melde seg ut av statskirken og at man heller ville danne en frimenighet. "Overmakta" bøyde dermed av og Borgestad kapell ble innviet (nesten 2 år forsinket) den 24. mai 1907.

Andre ved Borgestads familiegravsted:
Clara Marie Gundersen f. 28/10-1879 d. 31/5-1963.
Andrea Olsen Lia f. 16/2-1869 d. 18/10-1924.

Ingeniør, skipsreder, selveier
Erik Cappelen Knudsen herfra f. 7/8-1882 d. 22/10-1954, s.a. Gunnar Knudsen.
g.m. Anne Margrethe Prytz f. 11/11-1888 d. 12/2-1960, d.a. gullsmed og arkitekt Torolf Prytz f. på Alstadhaug i Nordland 26/12-1858 d. i Oslo 13/6-1938 og Hilda Nicoline Marie Tostrup f. på ”Skyssjordet” i Aas 14/7-1861 d. 14/2-1947 på Borgestad.
1. Gunnar f. 25/3-1909 d. 5/3-1909.
2. Gudrun Knudsen f. 15/12-1910 d. 2/5-1997 g.m. overrettssakf. Didrik ”Dixie” Cappelen. Han hadde sine siste yrkesår som sorenskriver i Skien.
3. Gunnar Knudsen Borgestad f. 25/3-1913. Overtok gården.
4. Sofie Knudsen (tvilling) g.m. skipsreder Per Bjørn Hansen fra Lyngør. Bodde i Oslo.
5. Hilda Knudsen (tvilling) g.m. Arne Qvenild fra Trondheim. Major og krigshelt. Det er oppført en byste av ham på Borgestad.
6. Anna Margrethe Knudsen g.m. ingeniør Peter Glynn f. i Tyskland. Emigrerte til Canada.
Br. 1928.

Erik Cappelen Knudsen gikk på Skiensfjordens tekniske skole (på Osebakken),
før han dro til England og gikk på "Durham College of Science".

Takk til Hans Cappelen for viktig opprydding her.

Gårdens grenser på 1950-tallet iflg. Erik Cappelen Knudsen:
”I sør mot Porsgrunn by, i vest mot elven, i nord mot Norsk Hydros eiendom Menstad,
i øst mot Borge (vestre), Aakre og Breidablikk.”

Skipsreder, selveier
Gunnar Knudsen Borgestad herfra f. 25/3-1913 d. 9/11-1989.
g.m. Kathleen Betty Kerfoot (”Elisabeth”) fra England f. 4/7-1916 d. 2/4-2006.
1. Elisabeth Anne Borgestad f. 1944 g.m. Arild Hegge fra Gråten i Solum. Se Trollsåsen.
2. Erik Robert Borgestad f. 1946. Overtok gården.
3. Kris Borgestad g.m. Olav NN.
Br. 1953.

Matrikkelutkastet 1950:

Gnr	Brn	Navn	Eier	Skyldmark
74	1	Borgestad	Gunnar Knudsen Borgestad	23 mark 48 øre
74	35	En hustomt	Gunnar Knudsen Borgestad	0 mark 12 øre

G.br., selveier
Erik Robert ”Bobby” Borgestad f. 1946.
g. 2/8-1969 m. Berit ”Bea” Stubhaug f. 1947.
1. Petter Borgestad f. 1972. Har overtatt gården.
Br. 1975.

Sameie med Skifjell(10 og 11) fra 1913/17.
Sameie med Trollsåsen.
Bnr 2 utskilt 1882.
Bnr 3 utskilt i 1892.

Se også Boken "Gjerpen - Porsgrund" av Finn C. Knudsen. Skannet versjon på Porsgrunn bibliotek.

Les gjerne om Borgestad gård på Wikipedia.
Se også hjemmesiden Borgestad Gård.

(C) Gard Strøm.