Fossum Søndre

Fossum
Gård nr. 9 i Gjerpen kommune. Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.

Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 21.01.2013

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Fossum søndre - Børting gården

Landskyld 6 huder. Til tider delt i to like store bruk bestående av 3 huder hver.

Eldste skriftlige kilde er biskop Eysteins Røde bok fra 1398. Der opplyses det at Gjerpen sogneprest eide
en part på 3 øyre i Fossum søndre, senere omgjort til 9 skinn.
I 1611 var 1 hud eid av Gimsøy kloster som trolig hadde hatt denne parten siden middelalderen. Videre var
3 huder i kongens eie fra ca. 1533 (reformasjonen).

Alle 6 huder var i privat eie i 1585. Bl.a. Auden Aakre (7 ½ skinn). Se også nedenfor.

Skatt av landskyld 1585:

Fossem Sønndre, 3 huder lanndschuld, Schat: 10 mrk Smør - 20 mrk Mell.

I 1593 var også midtre Fossum nevnt. Bøndene på de 3 brukene betalte 60 skilling hver
til oppføring av en bygning på Akershus:

Fossem Søndre, 60 skilling.

Midtfossem, 60 skilling.

Nordre Fossem, 60 skilling.

Den første dokumenterte leilending på S. Fossum:

G.br., snekker, leilending

Peder Lauritzen myndig før 1590, derfor f. før 1565 d. ca. 1644.

1. Mathis Pedersen f. ca. 1611. Var muremester på Fossum. Se nedenfor.

2. Jacob Pedersen.

3. Mari Pedersdatter g.m. Hans Kleven. Se Kleven.

Br. ca. 1590.

”Peder Laurtsøn Fossemb” var nevnt som vitne i en rettsak i 1599 ang. S. Mæla.
Han var leilending av S. Fossum før 1599 og i 1640. (Jan Christensen og følgende:)

”Peder Laurtsøn” Søndre Fossums pantebrev til Giert Hansen paa 7 ½ skinn, datert 1607.

Kilde: Bygselregnskap 1622-23:

”Annammet aff Peder Fossemb i holding, schylder aarlig till Ko: Ma: 4 huder och till bønderne 2 huder.”

Bygselregnskap 1625-26

Annammet aff Peder Fossemb aff 6 huder, de 3 giff aarlig till kongen och en till Gimse Closter och de 2 eyer bonden.

Bygselregnskap 1628-29

Annammet aff Peder Fossemb aff 6 huder, schylder aarlig till Ko: Ma: Pendinge 3 dr.

Bygselregnskap 1631-32

Annammet aff Peder Fossemb aff 6 huder, schylder aarlig till Ko: Ma: Pendinge 3 dr.

Bratsberg lensregnskap 1620-40 samt Lensregnskapet 1623-24.

”Givet Per fossemb for begge Laugsaugerne at bygge af nye paa hans egen kost i fortinget arbeid ---- 50 rdr.”

”Givet Per fossemb i 8 dage paa Kvernsaugen gjorde nye vandhjul, Kamhjul m.m. hver om dagen 24 sk – Penge 6 dr.”

”Giver Per Fossemb på damsaugen selvtredje i 6 dage nye saugrinder paa egen Kost hver om dagen 24 sk – 4 dr.”

”Givet Per fossemb selvtredje i 8 dage på Herre sag nye vannhjul, nye kamhjul og saugrender paa egen kost hver om dagen 24 sk – 6 dr.”

Lensregnskap 1627-28:

Peder Fosemb reparerer kamhjul o.s.v. på sagene i byen, nyoppbygging av begge samsagene, liksom reparasjon på Herre.

Kvittering fra ham foreligger også:
”Kienndes Jeg Peder Fossemb boendis i gierpensogen (75 ½ daler for adskillig arbeid til adskillige tider paa
Ko: May’s: sager og annen maade) saa Jeg takker hans velbyrdighed for god betalling……

Sjøboden, 29 des 1627.”

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1631:
”Annammet aff Peder Fossen paa hans søns Vegne for Leiermaall med Marte Inguardsdaater.
Pendinge - 7 dlr.”

Andre gamle dokumener ang. eierforhold på S. Fossum:

”Oudn Knudsens pantebrev og paa 7 ½ skind i Søndre Fossum datert 1617.”

Her har vi farsnavnet til Ouden Aakre (Audun Knudsen Aakre). Se Åkre.

”Isak Jansens brev til Uldrich Prenger overdrages hannem formelte 2de pantebrev paa 15 skind i
Søndre Fossum, datert 25 nov 1625.” (Disse var alle avskrevet av Jan Christensen.)

Tømmermann Jon Venstøb var nevnt som leilending av en part på 3 huder i S. Fossum i 1621.
Han bodde på M. Venstøps grunn. Jon Venstøb bygde nytt vannhjul ved Fossum kvern.

Murmester, leilending

Mathias Pedersen herfra d. ca. 1652, s.a. Peder Lauritzen. Se ovenfor.
g.m. NN.

1. Hans Mathiassen f. ca. 1626 (ifølge manntall 1664 og 1666). Se Gamle Kjær.
2. Anne Mathiasdatter f. ca. 1631 g.m. Hans Haugerød. Se Ø. Haugerød(1).
3. Magnild Mathiasdatter f. ca. 1638 bg. 18/1-1694 g.m. Lauritz Jacobsen Li d.y. Se Lid(A).
4. Kirsten Mathiasdatter f. ca. 1645 g.m. Gunder Christensen Grini. Se N. Grini(A).
5. Tone? Mathiasdatter f. ca. 1652 g.m. Jon Olsen Klep. Se Klepp.
Br. 1644.

Mathias på S. Fossum var den eneste Mathias/Mathis på noen gjerpensgård i 1647.
Jeg setter derfor opp 4 Mathisdøtre, som ble gift på forskjellige gårder i Gjerpen.
Dette er bare et forslag og må sees deretter. Derfor spørsmålstegn.
Se også skiftet etter Kirsten Mathiasdatter på N. Grini(A). Der er nevnt barnas "mors-
søstermænd", som var Hans Haugerød og Jon Klepp.

Peder Lauritzens sønn Mathis Pedersen overtok bygselen etter faren i 1644, samtidig som
søndre Fossum ble delt i to like store parter – hver med en landskyld på 3 huder.

Bygselregnskap 1644-45:

Annammet aff Mattis Pedersen for 3 huder vdj Fossen som hans fader Peder før hannem oploed.

Pendinge 30 dr.

Oberbergamtet pakke 16f. Regnskap Fossum jernverk 1651-52:

(Mons Glasmester i byen)……. for 4 vinduer i hammersmedens og kullebrendernes huse, och nogen karmer – Penge 2 ½ rdr.

Mattis Murmester for en skorsten at opmure med sine egne folk at slaa och bere ler och sten – Penge 2 rdr.

Mattis Fossum for ler och steen at kiøre til samme skorsteen – Penge ½ rdr.

Illigemaade er betalt Mons Glasmester i Skien for alle vinduerne i Skriverhuset at forbedre. – Penge 2 ½ rdr.

Vedlegg til bygselregnskapet 1646-47: Matis betaler holding av 3 huder.

Fra skattematrikkelen 1647:

”Fossem syndre bruges aff m: (mester) Just masemester och Matis Pedersen, schylder aarligen 6 huder.
Deraff eir Kongl. Ma. 4 huder medt bøxell, och Halfuor Nielsens arffuinger 15 schindt, och Gierpen proustj
9 schindt. Er taxerit for 1 fuld och 1/2 fierdings grdt schat. Kongl. Ma. bygger.”

Til tider var det 2 brukere av Fossum S.

Hammersmed, leilending

Claus Hammersmed f. ca. 1610.

g.m. Elen Trondsdatter f. ca. 1603 bg. 5/5-1690, ”Claus Hammersmeds quinde Elen Tronsd., 87 år.”

1. Christian Clausen f. ca. 1630. Se nedenfor.

2. Jan Clausen f. ca. 1643. Se Fossum før 1700.

Br. ca. 1652 av 4 ½ hud i S. Fossum.

Masmester Christian Clausen brukte hele S. Fossums 6 huder i tiden 1660 og til 1664.

Til tider var det 2 brukere av Fossum S.

Masmester, leilending

Christian Clausen f. ca. 1630.

1. Wilhelm Christiansen f. ca. 1662.

2. Claus Christiansen f. ca. 1663. Se Fossum før 1700.

Br. ca. 1650.

Masmester, leilending

Just Danielsen f. ca. 1635 d. ca. 1678, s.a. Daniel Justsen. Se N. Fossum.

1. Jan Justsen Foss fra Fossum f. ca. 1660. Se N. Foss(A).

2. Gjert Justsen.

Br. ca. 1644.

Just Danielsen betalte skatt av 3 huder av S. Fossum i tiden 1644-1655.

Han betalte også skatt av M. Fossum i tiden 1675 – 1678.
Se også N. Fossum.

Fra skattematrikkelen 1647:

”Fossem syndre bruges aff m: (mester) Just masemester och Matis Pedersen, schylder aarligen 6 huder.
Deraff eir Kongl. Ma. 4 huder medt bøxell, och Halfuor Nielsens arffuinger 15 schindt, och Gierpen proustj
9 schindt. Er taxerit for 1 fuld och 1/2 fierdings grdt schat. Kongl. Ma. bygger.”

Masmester, leilending

Jørgen Jørgensen fra S. Hyni f. ca. 1632 d. ca. 1671.

g.m. Marthe Valentinsdatter fra S. Fossum f. ca. 1636 bg. 3/7-1681. ”Jørgen Jørgenssens Enke ved Hytten, Marthe Valentinsdatter, 45 aar g.”, d.a. Valentin Naar.

1. Hans Jørgensen f. ca. 1662.

2. Jacob Jørgensen f. ca. 1664. Bodde her en tid.

3. Abraham Jørgensen f. ca. 1665. Se M. Bø(A).

4. Jørgen Jørgensen f. ca. 1666. Se Skotland u. Hyni.

Br. 1655.

Enka Marta Valentinsdatter bodde senere på en plass som Christen Hyni ryddet i tiden 1644 – 1656 fra
ca. 1671. Hun bodde tidligere i 11 år her med sin mann Jørgen Jørgensen (Hyni).

Vitnemål i en rettsak av 1675: ”Marta Faltinsdatter, 36 år gammel. Den plads hun selv beboer, bebodd
av verkets folk før henne. For 4 år siden bodde hun på Søndre Fossum i 11 år. Imidlertid drev hun sitt fæ,
tilligemed verkets folk deres fæ, over Fossum-berget og hen over Skotlandsbroen vesten over elven, før
middag, og om eftermiddagen feet kom hjem igjen, gikk det østen elven, hos verkets folkets fæ.”

Se hele rettsreferatet her.

Landskyld av hele Fossum i 1665. 21 huder fordelt slik:

Fossum søndre 6 huder

Fossum midtre 6 huder

Fossum nordre 9 huder

Kun ett bruk av S. Fossum er nevnt i manntall av 1664 og 1665 - da Jørgen Hyni (ovenfor) betalte
landskyld av 6 huder. I 1666 betalte han for 3 huder. Gården var altså igjen delt.

I følge salget av Gjerpen prostigods i 1667, ble Generaladmiral Cort Sivertsen Adeler eier av en mindre
part på 9 skinn av S. Fossum.

Peter Børting kjøpte jernverket i 1670. Søndre Fossum ble deretter kalt ”Børting-gården” i mange år.

Jernverkseier, kommerseråd

Peter Børting f. 8/3-1626 i Trondheim d. 13/6-1702 på Fossum. ”CommercieRaad Peter Børting 76 aar. 3 maaneder, i Kirchen.”

g.m. Sophie Abelsdatter Speet fra Danmark f. ca. 1632 bg. 9/9-1699. ”Velb. Hrr. CommerciRaad Børtings Frue, Fru Sophia Speet, 67 aar g. Dødde d. 22. Aug.”

1. Frans Børting f. 1656 i Trondhjem g.m. Maren Elisabeth Bræmer, d.a. borgermester Bræmer.

2. Kai Børting f. ca. 1658. Overtok Fossum Jernverk. Se nedenfor.

3. Juliane Børting g.m. oberstløyntnant Ulrich Frederich Fien. Se M. Fossum.

4. Anne Christine Børting g. 1/12-1692 m. major Oluf Christian Mechlenborg bg. 30/11-1715. “Oluf Christian Mecelborgs liig indsadt i Børtings begravelse.”

Br. 1670.

Fra Skattematrikkelen 1670/71:

”S. Fossem. Peter Børting bruger, schylder 6 huder som hand bruger self med bøxell ehr ejende paa
denne gaards eje ligger ehn Wandquern som Christen Jansen i Scheen apart fra gaarden følger aff.
Giffuer schatt 12 Rdl.”

Som jernverksdriver har ikke Peter Børting noe godt ettermæle. Han var visstnok en hard og ofte
urettferdig leder som forårsaket at flere av jernverkets ansatte rømte fra ham.
Han lot seg heller ikke alltid stoppe av lov og rett.

Les mer detaljerte opplysninger om Peter Børting og jernverkets historie i ”Gjerpen bygds historie”
(Terje Christensen), bind 1 og 2. I tillegg skrev sogneprest J. L. Qvisling i Gjerpen en liten
bok om ham. Se Skien bibliotek.

Teksten på Peter Børtings gravplate. Originalen oppbevares ved Telemark Fylkesmuseum, Skien.
Avskrift: Gard Strøm 2000.
”Ved Siælens ofverlevering udi Guds naadighed oc en Stadig troe, Samt viss tillid om en Glædelig opstandelse til det ævige lifv er hensovid oc hviiler her, det nu af-Siælede Legeme, dend Velledle oc Velbyrdige Mand Peter Børtings Kongl: Maies: till Dannemarck oc Norge etc. fordum Virkelige CommercieRaad Propietaire til Fossum oc Bosslands Jernverker som Blevf føed till verden udi Trunhiemb d. 8. Marty Anno 1626. Igien forløst fra Werden paa Fossum gaard udi Brasberrig ampt d. 13. Juny Anno 1702.

Job. 19 v. 25. 26. 27: Jeg ved at min frelser lefver, oc hand schal her efter opwæcke mig af Jorden…” o.s.v.

Jernverkseier

Kai Børting herfra f. ca. 1658 bg. 28/4-1717. ”Caj Børtingh fra Fossum Jernverch, 59 aar 12 uger.”, s.a. Peter Børting.

g. i Skien 1704 m. enke Inger Clausdatter fra N. Brekke f. 24/6-1673 d. 1725 i Stavern, d.a. lagmann Claus Andersen i Skien.

1. Petronella Sophia dpt. 7/6-1705 bg. 26/9-1705. ”Kej Burtings datter Petronella Sophia 15 uger.6 dage. - I Kirchen. -“

2. Sophia dpt. 8/6-1706 bg. 26/10-1715. ”Cay Børtings datter Sophia 9 aar.5 maaneder 3 uger. - Døde i barnekopper.”

3. Peter Jørgen dpt. 26/1-1708 bg. 24/3-1710. ”Cay Børtings søn Peter Jørgen, 2 aar 1m. 3 uger 6 dager.”

Br. 1702.

F.f. Kej Børtinghs datter Petronella Sophia fra Fossum: GeneralMajor Arnoldt. OberstLeutn. Krogh, Borgermester Wejer, Generalmajorens Frue, Capitain Figens Frue, Johan Erboes Kieriste af Scheen.
F.f. Cay Børtinghs datter Sophia: CancelliRaad Borse, Capit: Fien, Anders Nilssøn fra Brevig, Fiens Kieriste Juliana, Madame Turman, Madmois: Erbo.
F.f. Mons Keij Børtinghs Søn Peter-Jørgen: OberstLeut: Kragh, Secretair Leopoldus, Johan Erbo i Scheen, Assessor Lars Jacobssen., Jomfru Leegaard.

Inger Clausdatter var enke etter tolder Jørgen Jørgensen Erboe i Porsgrunn. Hun hadde med seg 8 barn fra
sitt første ekteskap. Inger var søster til Anne Clausdatter på Borgestad.

Manntallet 1712 for Skien: ”Sr. Kay Børting, Proprietaire til 2/3 parter udj Fossum Jern Werch,
og samesteds Boende en fierdingsweis fra Byen er Eiende udj Byen Huus og Gaard sampt
tvende Sauger som leies undertiiden Bort til andre, nyder frie Handling til sit Wærcks og
Jordegodses underholdning, fører alle sit Wærcks Efecter igiennem Byen.”

Enka Inger Clausdatter ble g3g i Skien 14/5-1720 med kommandant Reinhold Belitz ved Fredriksværn fort.

Kai Børting med familie var den siste familien som bodde her. Hovedbygningen ble stående å forfalle.
Noe av bygningen ble siden brukt til arbeiderbolig for jernverket.

Videre eiere.

Eieren Geheimeråd Frederich Christian Adeler var sønn av admiral Cort Adeler i hans andre
ekteskap med den hollandske Anna Pelt. Frederich Christian Adeler ble født i oktober 1668.
Han arvet alle farens eiendommer, men var bare 7 år gammel da faren døde i 1675. Han arvet da
bl.a. Gjerpen prostigods som Fossum var en del av.
Hans verger solgte deler av godset, men da Kai Børting døde i 1717 var han blitt voksen. Etter mange
år med dårlige tider ved jernverket kjøpte han det tilbake til gunstig pris.
Det ble foretatt en mengde utbedringer og nybygginger ved verket. I denne byggeperioden ble bl.a.
stangjernhammeren på Ås oppført. Se Åshammeren.

Borgermester i Skien, Nils Herculesen Weyer på N. Brekke eide 1/4 part i jernverket fra 1724.

"Monsieur Weyer fikk den 18. mai 1724 auksjonsskjøte på en 1/4 part i jernverket. "
Se N. Brekke.

Besigtigelse av jernverket med henhørende jordegods i forb. med Larvik-grevens kjøp. Avskrift: Jan Christensen - Slekt.org.

Den 20/1-1730: Besiktigelse ved T. Turresen, Jens Elkier, J. Plesner, Jens Pedersen Baare. ”De på bemelte gård Søndre
Fossum staaende bygninger saa som waanhuuset og de derved befindende udhuuse er ved eftersyn befunden saaledes,
nemlig:

1) Waanhuuset, som af forvalter Elkier beboes, af 2de etagers høyde, udi dend underste etage findes:

a: 1 stor stue med 6 dobbelte windues carmer og hele winduer owen og neden. Veggene omtrekt med
blaar-læret, som med graa farve er anstrøgen, hvor av en del har tatt skade av Regndraab i den tid gaarden
var ubebodd. 1 stor jernkakkelovn av skabelsens form. I samme stue i det ene hjørnet er avdelt et lidet
skriwer contoir, med høvlede deler, hvorfore en dør med behørig laas og hensel.

b: Udi dagligstuen på den anden side indgangen befindes 2 dobbelte vinduers carme med hele winduer udi.
Veggerne betrekt med rød og blaa machey, som er gl. dog helt undtagen 1 støcke mellem kakkelovn og kiøkken-
døren som er borte, derudi findes og 1 stor Jernkakkelovn av Jacobs drøm, med 4 messingfødder og... På samme
dagligstuer er 4 dører, en til indgangen, 1 til kjelleren, 1 til kjøkkenet og 1 til sengkammeret.

c: Sengkammeret: 4 dob. vinduskarmer, gl. dog hele vinduer udi. 1 Jernkakkelovn av Kongens form.
Samme kammer består av 3 avdelinger: sengkammeret udi seg selv, 1 liden spiisekammer og 1 lidet contoir,
hvilket sengekammer som siden huset i seg selv er tilbygget med 3 vegger befunden meget skrøbelig, og
haver givet seg fra huset, og kan ikke holde varme, enda forv. Elkier forgangne aar lot det indvendig kle, både
loft og vegger. det ene vinduskarm som er udi det bemelte contoir, er med små jernstenger befunden.

d: Udi kjøkkenet, 1 skorsten med jernstøtte og boeljern, som går gjennom begge etasjer. Fra samme skorsten
indgår en liden bagerovn med 1 smedjern dør for: i kjøkkenet 2 dob. vinduskarme, med dobbelte -gamle - dog
heele winduer samt 1 retterbenk og 1 dør til udgangen, så og 1 dør til sengekammeret, item 1 dør til en liden
afdeling, hvor og befindes en dobbelt karm med gamle winduer, dørene med hengsler og klinker forsynt.

e: En gang ud til det lille huuset, er sat til den store bygning med bindingsverk, klinker, hvorudi er 2de
dobbelte winduer med gamle winduer, derfra ned til lille huuset trappe med 2de reeb af Jern.

Til opgangen på den øverste Etatie er en vindeltrappe, samt derfra op til loftet ligeledes 1 vindeltrappe.

Den øverste etasje består av:

1 stor sal, med 2de Kamre og 1 liden avdeling, udi gangen, udi Salen findes 6 dobbelte vinduskarme med gamle
vinduer, hvor af 2de er af storm i støcker slagen og alle rammene meget brøstfældige; veggerne paa salen ligeledes
med blaar læret omtreket, og malet med graa farge, hvor av en stor deel, ligesom i den store stue, er af Regndraab
fordervet, og noget deraf rent borte; udi det ene Kamer som brugis til skriverstue, 3 dobbelte vinduskarme med
passable gode vinduer udi. 1 Jernkakkelovn av Kongens form - omtrekt med blaar læret, graamalt som i storsalen.
Udi det andet Camers 3 dobble vinduskarme med gamle, dog mest heele vinduer derudi. 1 jern kakkelovn av
Kongens form. Udi den lille avdeling udi den ene ende af gangen er en dobbelt karm med vinduer, saa og i den
anden ende ved trappen lige saa en dobbel karm med vinduer.

Taget paa dette bemelte vaanhuus er lagt med deler og der ovenpaa belagt med teglsteen.
Kjellerne uder huuset, delt i 2 parter, den ene part under storstuen, den anden under sengekammeret, til den part
under storstuen, er til indgangen paa den søndre ende en steentrappe, med et skjul over af deler, tegt med tegl,
så og dertil en dør med hengsler og en kaste-krog, den innerste dør ligesaa. I den ene ende av kjelleren 2 smaa
avdelinger av deler med 2 dører, samt 1 skorsten som går op udi storstuen og ganske op gjennom huset.
Til kjelleren udi sengekammeret er trappe med lem over, så og i samme kjeller en avdeling med dør for.
Drengestue og brøgerhuset, et stykke udenfor hovedvaaningen optømret av 6 laft, tegt med tegl. I drengestuen
1 gl. kakkelovn, samt 1 liden karm med 2 vinduer. Udi brøgerhuset en skorsten med bagerovn, brøstfeldig, samt
1 innmuret jernbryggerpande paa 2de tønders rom.
Vedskjul opsat av bindingsverk, tegt dels med hon, dels med deler.
Ved hovedbygningen paa den østre side, hvor gaardsrommet findes lagt med steen, er samme inntegnet udi en
forkant med Recker og Stolper til stacket verk, som dog fattes, men fremmenfor vinduerne er på begge sider gangen
nyt stocket werck opsat.
Urtehaugen på den vestre side av vaaningen, haver tilforn Werchet med steen muure, men tillige med det der over
paa for hen værende stockt verk er ganske forfalden og behøver igjen at blive forferdiget.

Lade huset med en laave, hvor under findes hestestall og fæhus, er optømret med 8 loft, gamelt og tegt med tegl,
så og et lidet optømret hus, tegt med deler ved den søndre ende.”

Greve, jernverkseier

Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig f. ca. 1700 d. 1754, s.a. grev Ulrik Frederik Gyldenløve d. 1704.

Br. 1730.

Hans far, grev Ulrich Frederik Gyldenløve var kongens egen sønn (uekte). Det var altså kongens sønnesønn –
Ferdinand Anton Danneskiold – Laurvig som i 1730 kjøpte S. Fossum (5 huder 3 skinn) med påliggende jernverk.

Med i salget var også følgende husmannsplasser: Simonsjordet som lå på den vestre side av Bø-elven.
Husmannen betalte 15 rd. i årlig avgift. Damjordet lå også på vestre side av elven. Her betalte husmannen 12 rd.
pr. år og Søndrejordet som lå på østsiden av Bø-elven. Denne var bortforpaktet til Søren Christensen fra 1729
og i 6 år framover. Årlig avgift i hans tid: 36 rd.

I perioden 1734-1739 var jernverket (S. Fossum) eid av følgende herrer:

Brødrene, kanselliråd Carl Deichman, kammerråd Wilhelm Deichman og kaptein (senere generalmajor)
Peter Deichman (sønner av biskop Bartholomeus Deichman), samt deres svoger Herman Leopoldus på
Bjørntvedt i Eidanger. Herman Leopoldus Løvenskiold ble eneeier i 1739.
Se Peter Deichman på Menstad.

Den nye hovedbygningen på Fossum ble oppført på Midtre Fossums grunn i 1811.