Furuvald

Furuvald
Gård nr. 15 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark. Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 09.05.2013

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Furuvald - Folevold
Landskyld 3 huder.

Tidligere skrevet Faarwold, Follevold, Faariuold, Følleuolld, Foleval, Folevall, Furuvoll.

Gården ble trolig ryddet i vikingtid (800-1000). Taksert som fullgård i 1593, men senere
som halvgård med en landskyld på 3 huder.

Fra Brochenhus sin skatteliste 1585:
Forwolld 5 mrk smør
10 mrk Meell
Dette var skatt eierene betalte til staten (kongen av Danmark og Norge).

Eierne betalte også bygningsskatt i 1593: Foleuold 60 skilling (fullgård).

Marthe V. Borge eide i 1615 to huder av Furuvald som odelsgods.
Kolbjørn Dyrkold eide i 1615 1 hud i Furuvald som odelsgods.
Trond Borgestad eide i 1624 1 ½ hud 5 ½ skinn som odelsgods (etter Marthe Borge).
Kolbjørn Dyrkold eide i 1624 1 hud ½ skinn som odelsgods.
Tollef Dyrkold (på Dyrkold) overtok Kolbjørns del i ca. 1638.
Trond Sems enke (tidl. Borgestad) eide i 1647 2 huder ½ skinn.
Tollef Dyrkold eide i 1647 1 hud ½ skinn som var blitt pantsatt hos Hans Iversen i Skien.
Gården ble i ca. 1651 overtatt av staten (kongen).

I en jordebok over Gjerpen prostigods fra 1618 kan vi se at Furuvald ikke var nevnt.

Fra ca. 1663 var Furuvald på handel i borgerskapet i Skien en del år inntil lensmann Christen Rasmussen kjøpte
gården i ca. 1690 etter å ha forpaktet den siden 1687.

Av brukerne kjenner vi først til en Thore som var leilending her i 1611 og 1626.
Christen Foleval fra 1627 og Nils Foleval i 1640 og i 1660.

Den som brukte Furuvald (trolig Thore) i årene 1611 – 1633 betalte sin tiende. Brukerens navn var ikke nevnt.
Men det var nevnt at Furuvald nå ble skattet som en ½ gård.

Leilendingen Thorre Folleuold betalte 1 daler i ”Den anminnelige pengeskatten 1612”.
Thorre Folleuold betalte 12 ½ daler i ”Den anminnelige pengeskatten 1624”.
Følleuolld var i 1634 ilagt skatt på 10 rdl. Brukerens navn var ikke nevnt.

G.br., leilending
Nils (Tollefsen?) Foleval f. ca. 1609
g.m. (Rønnaug Pedersdatter?)
1. Tollef Nilsen f. ca. 1640. Se nedenfor.
2. Peder Nilsen f. ca. 1640. Se Doksrød(1).
3. Hans Nilsen f. ca. 1646. Se S. Grini.
4. Rønnik Nilsen f. ca. 1656.
5. Per f. ca. 1660.
6. ?Erik Nilsen.
7. ?Helje Nilsdatter.
Br. i 1640, 1660.

Kilde: Skattematrikkelen 1647.
”Follevold, Niels paaboer, schylder 3 huder. Deraff Trundt Sembs quinde 2 huder 1/2 schindt med bøxell,
och Tolleff (Kolbjørnsen) Dyrkold som hand haffr pantsett till Hans Jffrsen i Scheen, 1 hudt 1/2 schindt.
Er taxerit for halff tredie fierdings grdt, penge 3 dr. 3 mk. En enche paa Sem i Gierpen sogen bygger.”

Kilde: Bygselregnskap 1652.
”Niels Faariuold betaller holding aff 3 huder i Faariuold. Pendinge 1 ½ daler.”

“Leeding och Arbeidspenge aff Gierpen Sougen 1661”
Faarewold, Niels (bruker),
Arbeidspenge – 3 mark
Smørleeding – 6 mark
Meell – ½ pund
Er – 1 rdr 1 m 2 s 0 alb

Skatt for bønder og tjenere i Gjerpen 1661:
Faarewold. Niels paaboer.
Schylder 3 huuder med bøxsell, er 3 dr 3 m.
Arbeidspenge 3 ½ mark
Ledings Smør 6 merker, er 1 mark
Meell ½ bismerpd, er 8 skilling
Er tilsammen 5 Rdlr 0 mark 8 skilling 0 alb.

Det første manntall i Gjerpen hvor menn og gutter er oppført
med alder var sogneprestens manntall av 1664:
Faarevold Skyld: 3 huder.
Opsidder: Niels 55 aar.
Sønner: Hans 18, Tollef 14.

Hans Furuvold var nevnt i en sjøinnrullering av 1665. Han hadde ikke møtt fram til samlingssted:
”Hans Fureuold. Mester Frantz beretter at den tiener under Romeriket.”

Det neste manntalet med angitt alder var i 1666. Dette var Fogdens manntall:
Faarewald.
Opsidder: Niels 56
Sønner: Rønnich 10, Per 6

G.br., leilending
Tollef Nilsen herfra f. ca. 1640 bg. 16/6-1694. ”Tolleff Kleven 54 aar.”, s.a. Nils ovenfor.
g1g m. Maren Lucasdatter f. ca. 1647 bg. 20/12-1683. ”Tollof Faarevols qvinde Maren Lucasdatter 36 aar.”
g2g 5/10-1684 m. Kirsten Christophersdatter
1. Lucas Tollefsen. Se Kleven.
Barn i 2. ekteskap:
- bg. 20/3-1686. ”Tollef Faarevolds døfødde datter.”
- bg. 18/12-1687. ”Tollof Faarvals døfødd søn.”
Br. 1670.

Kilde: Skattematrikkelen 1670/1671.
Forewold, Tholleff bruger selff 3 huder som Laugmand Claus Anderssen med bøxell ehr ejende.
Giffuer Schatt 6 Rdl.

Kilde: Bamble tingbok Dato 7/12-1674. (Avskrift Jan Christensen).
Peder Nielsen, sikt- og sakefallsforpakter, havde innstevnet Hans Grini formedelst han paa mordersche vis haver overfaldet Gunder Dyerkoll der han ville fare hiem fra Byen til sit hus, og hannem saa slaget at han nesten var død, formente hannem derfore tilbørligen at bør straffes andre saadan til Exempel. Christen Rasmussen efter tilspørsel og lovlig innstevnelse bekjenner at han med Solve Rosuald kom opp til Dyerkoll og ville se hvorledis det var med Gunder Dyrkoll, da var samme tid derinde Hans Grinis broder Tollef Furewald som sagde at han ikke viste andet enn Gunder Dyerkoll var død, og da han hadde fuldt sin broder Hans Grinj hiem, red han ned igien til Gunder Dyerkoll, da var hand ned krøben i ??? og derhos ikke kunde benegte at Tollef Furewald jo for dennem bekjendte at han spand Gunder Dyerkold med sin fod op til gaardz, nemlig Grinigaarden.
Hans Grini har stygt overfaldet Gunder Dyerkoll, vigt af fra sin rette vei og forfulgt ham opp i Melum Gaden.
Tuende gange åtte Ørtuger och 13 sk, og Tollef Fyrewold som ikke hindret saadan ulyche at bøde 8 ørtuger og 13 sk sølv.

Kilde: Bamble Tingbok ca. 1686. (Avskrift Jan Christensen).
"Fogden har innstevnet Tolleff Fureuald for å ha angitt sin tiende uriktig og endogs at oppbrutt seglet som sat for laden (låven).
Tolleff foregav at han hadde bedt Niels Gloersmyr at han skulle angi hans tiende, men om han har forlenet det, kan han intet derfor.
Denne var møtt og innrømmet at han hadde angitt for Tolleff Fureuald tre og korn, og en del huede angav han ikke fordi han ikke var bedt om dette, som Tolleff heller ikke kunne benekte. Ang. seglet angav Tolleff at hans husbonde hadde gitt ham lov dertil at opbryde den laas som lensmannen hadde satt for hans lade.
Hvis bevises at han falskelig har angitt sin tiende, skal han straffes derfor og ha sin gaards feste forbrutt. For seglbrudet bøde for denne hans for...... 8 Ørtyer og 13 sk sølf, medmindre han kan bevise at ha hatt sin husbondes forlov dertil.
Tolleff Fureuold offentlig for Retten, skielde Lensmanden Christen Rasmussen for en Uerlig Mand och en Skielm, och slog med Wred hand i bordet, at bechkornet som stoed paa bordet, Nesten omfald, som Peder Nielsen begierede at indskriffues.
Christen blir stevnet for gjeld på tinget 28 november. Kreditor er Christen Henriksen Schurmann, og det "gjelder en summa penge han er skyldige efter udgiven obligations og hans regnskabsbogs videre forklaring derom, og ikke vil betale."

Tollef Furuvald måtte flytte fra Furuvald i 1687 p.g.a. rettsaken ovenfor. Han flyttet til gården Kleven(1).

G.br., lensmann, selveier
Christen Rasmussen f. ca. 1638 bg. 9/2-1709. ”Christen Lensmand, 70 aar.”
trol. i Skien 8/7-1668 m. enke Karen Henriksdatter f. ca. 1645 bg. 30/9-1721. ”Karen fra Foleval 76 aar gml.”
1. Rasmus Christensen f. ca. 1671. Se nedenfor.
2. ?Jørgen Christensen f. ca. 1676.
3. Hans Christensen dpt. 7/7-1681 g. i Solum 2/10-1716 m. Maren Pedersdatter Juul. Hun bodde på Faret i Solum i 1708.
4. Morten Christensen dpt. 5/3-1684. Se N. Bø(B).
5. Peder Christensen dpt. 26/12-1686. Se N. Berberg. Ble lensmann som sin far.
Br. 1687.

Lensmannen leide også i sin tid jorda på Holt Øde.

Christen var tidligere leilending på S. Ås. Karen Henriksdatter var enke etter bondelensmann Franz Christensen,
som døde etter kun 1 års ekteskap.
Dette er ren spekulasjon, men Christen kan være s.a. lensmann Rasmus Olsen Linna i Bamble.
Sistnevnte var gift med Marthe Simensdatter fra Meen. Christen Rasmussen overtok lensmannsvervet i Gjerpen
etter Meen-slekta og det resulterte igjen i en lang rekke lensmenn i Gjerpen, hvor yrket gikk fra far til sønn, slik det
tidligere hadde vært i Meen-slekta.

Kilde: Bamble tingbok av den 20 mai 1686. Skjøte. Avskrift: Jan Christensen.
"Christen Rasmussen bondelensmand paa sin suoger Morten Løyenchas hans vegne lod lese Anders Clausens skjødebrev paa Furreuald udj Gierpensougen beliggende, schylder aarligen - 3 huder med bøxel til evindelig odel og eijendom med huis dertil af Arilds tid huder og tilligget."
"af Arilds tid” = fra eldgammel tid.

Christen Rasmussen søker i 1692 om lønnsøkning. Avskrift: Jan Christensen.
"Christen Rasmussen som har vært og er betynget med det besværlige Bondelensmannsombud i Gjerpen sogn, som krever langt større oppvartning enn fra noe annet sted her i fogderiet, særlig nå på 4-5 års tid, med tilsyn, og hester at tilsige, til Kongl. May.ts stöcker fra Børtings Werchet til Skeen at forskaffe, over hvilket der har vært få dager hvor han har hatt leilighed i at forette noget til egen nøtte.
Han har nydt saa ringe som intet for sin møye og gerådet udj fattigdom og viderverdighed. Derfor har han tilstillet hr. Stattholderen sin underdanige supplikk 20 okt 1690. Haver resolveret at det skulle tillegges ham årlig 12-16 rdl for hans store møye (vedlagt bekreftet kopi av Stattholderens res. huilken Ko. Ma. foget Rasmus Hersted ej end nu har villet ansee, mens mig tillige med andre med militaire Execution for Skattene af mine ringe brugende Pladser, Furevold og Hold-øde, som skylder 4 huder 3 skinn belagt, huorfor jeg ei allene har maat betale skattene, mens end oc udgivet mange Executions Penge - indflyr dette for de høye herrer det hans høye Ex. ham i nåde har tillagt paa det ieg min Hustrue og Børn nogenledes kunde ernære, og icke i armod geraade.
Henstiller til amtmannen Hr. Adeler som ... hans tilstand, å meddele denne til de gode herrer.”

Furevold 19 juli 1692.
Christen Rasmussen.
”Bekreftes at dette skulle være gjeldende så lenge leveransen fra Fossum pågår, at han intet har nydt
til erstatning for egen nærings forsømmelse og at han er kun av ringe vilkår.
Skeen 25 juli 92."

Christen Lensmand betaler "rostjenesteskatt" av 3 huder på Folevall i 1700 med 90 skilling.

Kilde: Bamble Tingbok. (Avskrift Jan Christensen).

”28 aug Anno 1708 paa Aasteden Holt udj Gierpensogen, m. 6 laugemænd.

Aastedssak som Sgn.r Jacob Turmand havde indstevnet mot Christen Lensmand om noget skougshugst m.v. Marcus Clod fullm. for Turmand mot Christen Rasmussen for at ha hugget og latt hugge og bruge kolleved i hans eiende gaard Holt-skoug, stog innstevnet di som hugsten har begaatt, nemlig Rasmus Christensen og Tollef Gløersmyr.”
På lensmandens vegne møtte Seignior Peder Hansen af Scheen. Lensmandens sønn Peder Christensen
fremviste en kullebund som Tollef Gløersmyr hadde en kolle Mile paa i vinter, og havde han dertil 8 koster ved, som han mener at han fikk 32 lester Koel i. Hans fader hadde snakket med Turmand om dette, som gav lov til det, og lensmanden bød skovleie for det. Nok en kullebunn, befandtes 26 hollandske foed tvers over, laugretten sa at derpaa kunne ikke ha staatt større kulmile enn paa 9 koster ved, som det kunne faaes 27 lester kull av, og befandtes der omkring noen stubber av bjerk, or og gran, brugte til milen.
Paa tilspørsel av fullmektigen svarte lensmannssønnen at han ikke viste hvor mange miler hans fader har brent der og Tollef Gløersmyr har bare brent den ene.
Peder Christensen anviste så på et sted noe nordenfor en kullebund, 27 holl. fod tvers over. Da innfant inn- stevnede Rasmus Christensen seg og sa at han hadde staaende en kulmile derpaa for 5 aar siden på 8 koster ved og fikk 24 lester kul, hugget av topper, oreved og bjerk, samt nedbleste trær, som hans fader Christen Rasmussen hadde gitt ham lov til at hugge. Faren og han hadde budt Turmand skovleie derfor, som han ikke hadde villet motta. Svarte at hans far hadde brent miler paa samme kullebund siden, og at hans fader har kullebund baade norden- og sønnenfor.
Fullmektigen paastaar dette at ikke bare ha brukt i flere aar på rad skogen, men overlatt der til andre, sine sønner og Tollef Gløersmyr, helt ulovlig.
Henviser ogsaa til loven: En leilending ikke tillatt uten tillatelse at bruge mer enn til sin halve landskyld, som saare lidet kunde vere for 1 hud og 3 skind.
Derimod hevder lensmandens fullmektig Monsiur Peder Hansen: Det er tilbudt vedbørlig leie, ikke hugget
andet til skogens ruin enn longfaldene trær som saaledis til det Fossumske jernverks nøtte, efter derom aller-naadigste meddelte privilegier, er blefven frembrugt.

Optatt til doms dagen efter, Nordre Melum (Mæla) 29 aug 1708.
Møtte da for Retten Mons.r Peder Hansen paa hans principal Mons.r Jacob Turmands vegne, og mons.r
Niels Tommesen Wendelboe på lensmanden Christen Rasmussens vegne. Denne tvistighed om hugst
lensmannen og Tollef Gløersmyr har begaatt i Holtskogen, er i dag afhandlet og forligte med Mons.r
Jacob Turmann i Scheen, at for alle de pretentioner som hand derpaa kand hafve til lensmanden Christen Rasmussen som leilending paa Holt og Rasmus Christensen og Tollef Gløersmyr som hugsten har begått,
skal lensmanden betale Turmand i alt 20 Rdl til Mortens dag første.

G.br., selveier
Rasmus Christensen Faareval herfra f. ca. 1671 bg. 24/5-1730. ”Rasmus Faareval 59 aar.”, s.a. lensmann Christen Rasmussen.
g. 8/10-1702 m. Maren Trulsdatter fra Skavan under Fossum f. ca. 1677 bg. 17/4-1752. ”Rasmus Faarevals enke 75 aar.”, d.a. Truls Pedersen.
1. Halvor Rasmussen dpt. 4/9-1701 . Se Furuvald(B).
2. Anne Maria Rasmusdatter dpt. 26/8-1703 g.m. Ingebret Johannesen. Se Dyrkold.
3. Anna Rasmusdatter dpt. 14/2-1706 g.m. Isak Aslaksen. Se øvre Hoppestad(C).
4. Mads Rasmussen dpt. 11/11-1708. Se Dyrendal u. Fossum.
5. Christen Rasmussen dpt. 10/5-1711. Se Familie 30-Fossum 1762. Hans sønn Rasmus Christensen kom senere til Furuvald. Se Furuvald(A).
6. Dorthe Rasmusdatter dpt. 25/5-1713 g.m. Peder Aslaksen. Se M. Bø(A).
7. Peder Rasmussen dpt. 2/7-1715. Se N. Fossum og Stulen(B).
8. Karen Rasmusdatter dpt. 12/12-1717 g.m. Hans Larsen. Se S. Ås(B).
9. Henrik Rasmussen dpt. 2/4-1720 . Se nedenfor.
10. Morten Rasmussen dpt. 11/7-1723 . Se V. Haugerød.
11. Frantz Rasmussen dpt. 2/12-1725 . Se Gløsmyr.
Br. ca. 1710.

Denne familien bodde tidligere på Erlands Venstøp. Deres første sønn Halvor fikk de før de giftet seg.
Enka Maren Trulsdatter fikk i 1735 skjøte på Holt øde.

F.f. Rasmus Venstøbs uægte barn Halvor aflet med Maren Trulsdatter: Morten Casted, Jørgen Faarevald, Jacob Jønnevalds qvinde Marta, Tollef Gløsmyrs qvinde Karen, Gunder Dyrkolds datter Ingeborg.
F.f. Rasmus Wenstøbs datter Anna Maria: Christen Lænsmand. Nils skriver ved Hytten, Amptmand Adlers Tienere Hans, Christen Lænsmandqvinde Karen, Mads Aachres datter Dorte Maria.
F.f. Rasmus Venstøbs hiemmedøbte datter Anna: Christen lensmand, Hovel ved verchet, Christen lensmands søn Morten, Nils Wendelboes Kone Dorte Maria, Margrete Venstøb.
F.f. Rasmus Wenstøbs søn Mads: Christen Lensmand, hans søn Peder, Peder Olssøn af Scheen, Nils Vendelboes qvinde Dorte Maria, Maren i Faret.
F.f. Rasmus Faarevals søn Christen: Johannes Dyrcol, Rasmus Guldsmed, Nils Vendelboes qvinde, Maren Faret.
F.f. Rasmus Faarevols datter Dorothea: Peder Lænsmand, Morten Bøe, Nils Vendelboes qde., Johannes Dyrcolds qde Anna.
F.f. Rasmus Faarevals søn Peder: Jens Høst, Peder Lensmand, Nils Vendelboes qde Dorte Maria, Mads Grams datter af Scheen.
F.f. Rasmus Forevalds datter Karen: Nils Vendelbo, Nils skriver, Per Lensmand, Hans Christenssøns qde., Morten Bøes qde.
F.f. Rasmus Farevolds søn Henric: Hans Christenssøn, Peter masmester, Morten Bø, Nils Wendelboes hustru, Byfogdens datter.
F.f. Rasmus Forevalds søn Morten: Hans Christenssøn, Morten Bø, Per Skaven, Lændsmds. qde., Marta Glysmyr.
F.f. Rasmus Forevalds Frans: Peder Gasman, Per Skaven, Jens Smid, Lænsmds qde., Gunder Berrebergs datter.

Skoskatten 1711:
"Forevold Rasmus Forevold Self, 11, Kone, 5 børn, de 3 u. 3 aar, 1 Pige, hans
Moder, 1 sønn, een gl. Kone holder til der, heder Anne og har intet, 66 sk."

18/9/1752 MAREN TRULSDATTER Bamble Skifteprot. nr. 4, s. 413b.
Furuvold Arvinger Hennes 11 barn:
1. Halvor Rasmussen, myndig.
2. Mads Rasmussen, død, etterlatt seg to døtre:
a. Karen Madsdtr. 14 år
b. Sidsel Madsdtr. 12 ”.
3. Christen Rasmussen, myndig.
4. Peder Rasmussen, --”--.
5. Henrik Rasmussen, død, etterlatt seg 1 datter:
Karen Henriksdtr. 1 1/2 år.
6. Morten Rasmussen, myndig.
7. Frantz Rasmussen, --”-- .
8. Anne Rasmusdtr. g.m. Engebret Dyrkolden.
9. Anne Rasmusdtr. g.m. Isak Hoppestad.
10. Dorte Rasmusdtr. g.m. Peder Aslakssen Bøe.
11. Karen Rasmusdtr. g.m. Hans Larssen søndre Aas.
Formynder for Karen Madsdtr. farbroren Christen Rasmussen Fossum.
Formynder for Sidsel Madsdtr. morbroren Isak Jacobssen på Bratsbergkl.
Formynder for Karen Henriksdtr. farbroren Peder Rasmussen Fossum.
Brt: 319 - 1 - 14
Net: 184 - 0 - 16
Jordegods: a. I Furuvald 1 1/2 hud m.b.og herl. i følge skjøte fra Rasmus Christenssens skifte 6.5.1732. Verd 75 rdlr.
b. I Holt i følge auktionsskjøte 4.7.1735. Verd 140 rdlr.

Gårdsarb., innerst
Henrik Rasmussen herfra dpt. 2/4-1720 bg. 14/4-1752. ”Henrich Faareval 32 aar.”, s.a. Rasmus Christensen. Se ovenfor.
g. 27/5-1751 m. Ellen Jensdatter fra Stulen(B) dpt. 21/2-1723, d.a. Jens Arnesen.
1. Karen Henriksdatter dpt. 21/4-1751.

F.f. Henrich Faarevalds pb. Karen: Engebret Dyrchols kone, Hans Aases kone, Christen og Peder Fossum, Morten Faarevald.

Enka Ellen Jensdatter ble g2g den 3/10-1754 m. Tollef Eriksen. Se N. Otterholt.

Gården ble delt i 2 like deler i 1732.

Se Furuvald(A) og Furuvald(B).