Gulset
Gård nr. 2 i Gjerpen kommune. Siden 1964 en del av Skien kommune.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst
rettet til: Gard Strøm.
Oppdatert
02.04.2011.
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens
kartverk,
Hønefoss.
Gjengitt med tillatelse.
Gamle Gulset
Landskyld: 10 huder.
Eiere:
Nevnt som Gimsøy Klosters eiendom i 1398. Konfiskert av kongen ved
reformasjonen i 1529. Ble pantsatt til Fossum Jernverks eiere,
riksadmiral Ove Giedde og Preben von Ahnen i 1647, for leveranser av kanoner
og annet krigsutstyr. De fikk skjøte på Gulset i 1649.
Neste eiere var: Lagmann Iver Hansen i Skien fra ca. 1670 (død ca.
1692), rådmann Gerhard Hansen (bror til forrige eier) fra ca. 1689,
Niels Josten fra ca. 1715, Niels Jørgensen Lollich fra 1719
(bodde i Tatterbakken i Skien og døde i 1723) og statskaptein
Christopher Larsen Rygh i Skien fra ca. 1722. Sistnevnte solgte gården
til forskjellige bønder, deriblant til de 2 tidligere leilendingene,
Helge Isaksen Gulset (3 huder 9 skinn) og Jon Nilsen Gulset (like
mye).
De første kjente brukere:
Den første kjente brukeren (leilendingen) av Gulset som en hel gård, var
Tord. Han betalte gjengjærdskatt av gården i 1528. De neste brukerne
var forpaktere av Fossum Jernverk; ”Jernbruger” Hugo Beda fra England
fra 1576 og ”Jernbruger” Thomas Laupman, også fra England, fra 1582.
Fra Norske Riksregistranter II, side 199-200:
26 september 1576
Mester Hugo Bedow med hans consorter fikk brev på de jernhytter, hans
broder begynt har, og hvis han selv ydermere anretter, udi 20 år.
Os elskelige Hugo Bedou, vår skipsbygger, og consorter må bekomme de
Jernhytter udi Bratsberg og Skien Len,
som hans broder Nikolaus Bedou
begynt har, så og at må anrette der eller annetsteds udi andre len andre
jernhytter,
eftersom leiligheden seg begiver og gavnligst kan være.
Dog! er det jordegne bønders eiendom og ikke vårt og kronens, hvor denne
Jernhytte kunne settes, skal de forhandlet
med bønderne og have det udi
bøndernes minde.
Han og hans consorter skal få nyde på egen bekostning samme Jernhytte
udi 20
samfelte år, nest efter dette vårt åpne brevs datum regnendes og efter de
ere anrettede.
Hvert tiende skpd (skippund)
jern leveres vår lensmann -
Når arbeidet er i
noe bedre gjenge, skal kongen ha forkjøpsrett til det jern de kan avhende
til 7 daler skpd., så vi har altid 1 daler bedre kjøp
enn andre, hvad det gjelder - sannerledes skal de være forpliktet til å
tilbakebetale den omkostning og forstrekning, som av oss er gjort på de
jernhytter, som allerede ere opbygde, og det med jern eller penge, når deres
kunst kommer mere og bedre på gang.
Sanneledes på det forn.te Mester Hugo Bedau og de, som skulle
arbeide udi samme hytte, kunne have nogen Plads og Værelse, da have
vi av samme gunst og nåde undt dem en vår og Kronens gård, kaldes GULSET,
idi Bratsberg Len beliggendis, kvit og fri, uden avgift til forn.te år er
udløbne.
Avtale mellom Hugo Beda og Thomas Laupman, 23/5-1582: ”Til
plads og værelse for Thomas Laupmand og de som skulde arbeide i samme Hytte,
kvitt og fritt gaarden Gulset.” (Avskrift: Jan Christensen).
Fra Norske Riksregistranter II, s. 685:
13 november 1586
”Gert Rantzau fik brev at skulle lade annamme under Gemsø Kloster en
gård som mester Hugo Bedau for forlent med.
Gulset hadde vi forlent vår skibbygger, mester Hugo Bedau, til
Jernhytten han brukte, hvilken hytten en annen engelsk mann,
ved navn Mester Skapmand avhandlet ham og forvervet vårt brev både på
hytten og form.te gård, som enda mester Skapmand
siden er bortrømt for gjelds skyld og har forlatt både hytten og gården,
skal mester Hugo Bedau ligevel gjøre forhindring på form.te
gård og forbyr Bonden at svare til klosteret, og du vil vite hvordan du skal
forholde dig:
Hugo Bedow har ikke lenger noe krav på gården, og gården skal derfor
annammes under Klosteret igjen og inntegnes med sin selv
leding, landskyld og annen rettighed i Klosters jordebog.” (J. Chr.)
Den neste brukeren av gården var Niels Gulsæth som var gift med Anne,
fra ca. 1591. Anne Gulsæt var
kjent for sine trolldomskunster. Hun fostret opp Elline som siden ble gift
med Anders Klokker.
”Elline Klockers” ble i 1623 brent som heks.
Bygselregsnkap 1610-11: "Annammet aff Thore Gulseth, schylder aarlig til Ko: Ma: 10 huder. P. (Penge). 5 dr."
I 1610 og i 1618, var det Thore Gulset som festet gården. I 1612
leverte han 6 tylfter tømmer til den Kongl majestets sager for
12 dlr. ”Thore Gulset” var ”edsvoren lagrettemand” i en sak den 29/10-1613.
”Torre Gulsett” betalte Saltverksskatt (i Langesund)
på 24 skl. i 1613/14. Tore Gulset og kona omkom i skipsforlis utenfor
Jomfruland i ca. 1618. De ble begravet på Jomfruland av
”Herr Anders i Bamle”. Det ble holdt skifteforretning den 21/1-1618.
Det er nevnt at de hadde etterlatte barn, men ingen navn eller formyndere
nevnt. Gullik Sem la ut 3 daler for begravelsen
og som han krevde tilbake under skifteforhandlingene. Dette gir en viss
pekepinn om at Tore Gulset og Gullik Sem kan
ha vært i familie med hverandre. Kanskje brødre?
Tollef Gulset brukte gården fra 1619. Dette er trolig den tidligere
Tollef Holm, nevnt i skiftet etter Tore Gulset som en
av hans ”forløftingsmend”.
Bygselregnskap 1620-21: "Annammet aff Niels Gulseth i holding, schylder aarlig till Giemsøe Closter 10 huder. P. 5 dr."
Bygselregnskap 1628-29: "Annammet aff Niels Gulseth i holding, schylder aarlig till Giemsøe Closter 10 huder. P. 5 dr."
Bygselregnskap 1631-32: "Annammet aff Niels Gulseth i holding, schylder aarlig till Giemsøe Closter 10 huder. P. 5 dr"
Nils Gulset er nevnt fra 1620 og i 1634.
Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1634:
”Annammet af Niels Gulset for hand icke betalte sin Landschyld och
Holdingg till den 14 April. Pennge - 6 rdlr.”
Avskrift: Jan Christensen.
Leilendingen
Gullik Gulset i 1634 og i 1647.
Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1634:
”Annammet af Gulleek Gulset for hand icke heller betalte sin
landschyld i Rette tid effter Lougen, Penge - 5 rdlr.”
Avskrift: Jan Christensen.
Bygselregnskap 1643-44: "Annammet aff Ingerij Gullset som tog sin Gaardepardt igien, som skylder aarlig till Ko: Ma: 5 huder. P. 2. 1/2 rd."
Vedlegg til bygselregnskapet 1646/47: "Annammet aff Ingerij Gullset som tog sin Gaardepardt igien, som skylder aarlig till Ko: Ma: 5 huder. P. 2. 1/2 rd."
Fra skattematrikkelen 1647:
”Gulseett som Jngri, Knudt och Gullich paaboer,
schylder 10 huder till Kongl. Ma. och Gimsøe closter med bøxell.
Er lagt for 1 1/2 fuldgrds schat, penge 9 dr. Kongl. Ma. bygger.”
Enka Ingrid drev altså halve Gulset (5 huder) fra 1643 til ca. 1660.
Hvem denne Ingrid var enke etter er uvisst, men Knut
og
Gullik var trolig hennes sønner.
I flg. Fossum Verks regnskaper
1651-52 kan vi lese 23/6-1651 (levring av kull): ”Ingeri Gulset som hinders
sønner brende og leverede,
marsovnen 24 og
hammer kull 3 lester, er 27 lester.”
I det samme regnskapet er det nevnt at ”Tønnes Gulset i Gulset skov”
leverte 12 lester ved og 36 lester kull.
Dyre Gulset var i Fossum verks regnskaper 1654-55 nevnt som
”Kullevedhugger boende udi Scheen.”
G.br., leilending
Jon Gulset f. ca. 1626 bg. 19/8-1699. ”Jon Gulset 73 1/2 aar g.”
g1g m. Aaslaug Guttormsdatter f. ca. 1621 bg. 5/5-1694. ”Jon Gulsets qnde
Aasloue Guttormsd. 73 aar.”
g2g 14/10-1694 enke Ingrid fra N. Venstøp(A) (f. ca. 1652 bg. 16/7-1731. ”Inger
Gulsæt, 79 aar.”?)
1. Nils Jonsen f. ca. 1660. Se Gulset(A).
Br. ca. 1660.
Bg. 18/6-1704: ”Inger Gulsæts datter Randi 34 aar, - hafde zedel.” (f. ca.
1670).
Fra Jordebok for Gjerpen av 1661:
Gulset. Joen och Knud bruger 10 huder, participanterne thill
Fossen Jern Werch følger med bøxel, thill forne weret Chronens,
och Her Offue Giedde solt thill Oddell och Eyendomb, Ehr och ehn aff
10 under Werchet priuilligerede gaarder.
Der thill Laxefische der aff en dell frataget, schouff dog ringe thill
kulleved. Claus Andersen bøxel. (Avskrift: Jan Christensen).
Dette bruket ble delt i 2 like deler i ca. 1695. Noe senere i 3 deler. Se
også Gulset A, Gulset B og
Gulset C.