| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | HJELP |

Kise
Gård nr. 11 i Gjerpen kommune, i Telemark. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Klikk --> Gamle Kise Kise søndre Kise nordre Rød

Oppdatert 02.11.2014


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.


Gamle Kise
Landskyld av hele Kise: 6 huder.  

Gården ble visstnok ryddet i vikingtiden (800-1000). Eldste skriftlige kilde: Biskop Eysteins Røde
bok av 1398. Navnet ble der skrevet ”Kisi”. Kise hadde da en landskyld på 24 øyre og var eid av
Gimsøy kloster fram til reformasjonen i 1529. Deretter i kongens eie fram til 1649, da Kise ble
solgt til Fossum Jernverks eiere, riksadmiral Ove Giedde og Preben von Ahnen.
Skiens-borgeren Hans Iversen kjøpte gården i ca. 1665 og Halvor Jansen i ca. 1670. Gjert Hansen
eide Kise fra 1678. Deretter var det Peter Børting (på Fossum) fra ca. 1683, videre hans sønn
Kai Børting fra 1702. Han solgte gården i ca. 1718 til geheimråd Adeler.
Deretter var det de Adlerske arvinger, også eiere av jernverket, som solgte til grev Danneskiold
Laurvig i 1730. Han solgte videre i 1734 til brødrene Deichman og kanselliråd Herman Løvenskiold
kjøpte Kise i 1739.
Kise var heretter Løvenskiold-Fossums eiendom helt fram til frasalg til bøndene i 1906 og 1919.

Kise hadde seter sammen med Hoppestad i Såteskogen.

Kise ble etter ordre fra kongen en del av ”cirkumsferensen”, d.v.s. gårdene rundt Fossum jernverk
som skulle brukes under jernverkets ledelse. Leilendingene ble pålagt å hogge ved og brenne
kullmiler og levere kull til masovnene. Noe som til tider endte i rovdrift på skogene.
Dette er det mye stoff om i Gjerpen Bygdebok bind I og II (Terje Christensen).

Kjente brukere (leilendinger):
Gjengjerdsskatten 1528:
Kyze Haffuer oc Oluff  sz.t j- lod pauper. Denne Oluf brukte visstnok også Ås.
Torguls ibidem sz.t i lod Sølff. 

I 1593 betalte bonden på Kise 60 skilling i bygningsskatt.
Peder Kiise betalte skatter av gården i tiden 1611-1613.
Johan Kiise betalte skatt av Kise i tiden 1617-1620.
Steen Johannesen Kiise betalte landskyld av 3 huder av Kise (halve gården) til Gjemsø kloster (Kongen) i tiden 1615-1616
Steen Kiise betalte landskyld av 6 huder (hele gården) til Klosteret (Kongen) i tiden 1621- 1633.

Steen Johannessøn Kise hadde trolig ei datter Maren Steensdatter f. ca. 1625 som var g.m. Rasmus på Hoppestad nedre.

Kilde: Lensregnskap Bratsberg pakke 156,  Futeregnskap Bamble 1615-16
Penger oppebåret udi Stedsmål. Gjerpen: ”Annammet av Steinar Johannesen i første tage av halvparten i Kise 3 huder til
Giemsø Kloster. Penge 10 daler.”

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1628:
”Annamitt Annammed aff Steen Kiise for Leygermaael aff sin yderste formue, gaff Pendinge - 20 dlr.”

Henrich ”Doucher” Kiise betalte skatt av 6 huder i Kise i tiden 1630-1644.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1628:
”Annammet af Hendrich Kiise for hand Kniffed hammersmeden Mester Thius med en Kniff, Penge - 4 rdlr.”

Christen Kiise d. ca. 1628.
Enken betalte skatt av 5 huder i Kise til Gjerpen kirke i tiden 1628 – 1633.

Bygsel 1645-46.
Se bem. Vedlegg. Gaarden (Kise) pantsatt till Scheen Jern Verk (Fossum).

Leilending
Christopher Kise.
1. Halvor Christophersen f. ca. 1627. Se nedenfor.
2. Nils Christophersen f. ca. 1641. Se N. Oterholt.
Br. ca. 1645.

Trolovelse i Gjerpen kirke 2/10-1697: ”Anders Lauritzen fra S. Falkum og Jellou, Nils Otterholts Moder.”
Jellou (Gudlaug) ble f. ca. 1631 bg. 20/4-1695. "Anders Graflis qvinde Gullou 64 aar."
Hun er derfor for ung til å være hans mor, men hun kan være hans stemor.

Fra prestens alfabetiske register i Gjerpen 1. kirkebok:
”Anders Lauritzen, tiente paa S. Falkum - en Nordlending - og Jellou, Nils Otterholts moder,
desp. (trolovet) d. 9. trin. 1687. Cop. (viet) 25. Trin. 1687.
Qvinden Jellou tumulatis (begravet) d. 20de April 1695."

Kilde: ?
Landskyld m.v.:
Christopher Kise i første bøxel av formelte gård som skylder årlig 6 huder
Betalet pendinge 60 rdr

Fra skattematrikkelen 1647:
”Kiisse som Christopher bruger, schylder 6 huder till Kongl. Ma. med bøxell. Er taxerit for 1 fuld och ½ fierdings
gaardt schat, Kongl. Ma. bygger. Penge 6 dl. 3 mrk.”

 G.br., leilending
Halvor Christophersen Kiise f. ca. 1627 d. ca. 1669, s.a. Christopher Kiise.
?g.m. Elen Paulsdatter f. ca. 1611 bg. 24/6-1682. ”Elen Povelsdatter, en enche, 71.”
1. Christopher Halvorsen f. ca. 1657. Se S. Grini(10).
2. Karen Halvorsdatter f. ca. 1665 g.m. Tollef Nilsen Gløsmyr. Se Gløsmyr.
Br. 1652.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1653:
Halffuor Kiise och Thorgier Hoppestad i Gierppen sogn, er huer thilldømbt at bøde
8 ørtuger och 13 m. formedelst di iche will parere Stefnemaahl, efftersom di war
citerit med Lehens herred steffning, er Pennge - 13. ½ Rdlr.

Fra Prestens manntall 1664:
Kiise(Kise). Skyld: 6h.
Opsidder: Halfuor 38.
Tieniste-Drenge: Niels Christopherssøn 29.
Husmænd: Gunder (på Rød)

Fra Fogdens manntall 1666:
Kiise (Kise).
Opsidder: Halfuor 39
Sønner: Christofer 9

Kilde: Bratsberg amt, pakke 303 – Stevninger 8 juni 1666
Stevning uttatt av Frandz Christensøn:
”Halvor Kise, Erik Aas, Villadz Aas, Niels Sanne på sin egen og sin faders vegne og Hans Holmb..............

"Tiltake for vitterlig gjeld de til hannem skal skyldig være, nemlig Halvor Kise efter pantebrevets
tydelse en summa med deraf forfalden rente fra dato Erik Aas efter derom bevis 18 rdr,
Hans Holmb 12 dr 12 sk, Niels Sanne efter bevis ennu resterer 2 dr 3 ort 18 sk,
Villatz Aass 8 dr 2 ort 18 sk....”

Bør betale med rente og omkostning straks i rede penge. Befales å møte på første holdende stevnestue i
Gjerpen for sorenskriveren og et uvilligt laugrett, tagendes med eder alle huis i haver at forsvare med,
ladende det ingenlunde.............."

Fra Skattematrikkelen 1670:
Enchen (Halvor Kises enke) bruger schyld 6 huder som Haldwor Jansen med bøxell er ejende. Giffuer Schat 12 Rd.

G.br., leilending
Ledvor Svennungsen f. ca. 1600 d. ca. 1674.
g. Barbro f. ca. 1607 bg. 25/5-1703. ”Barbara Kiise 96 aar.”
Br. 1672.

Fra Skien lagting 1/5-1672:
Tinglysing av pantebrev til kreditor Signor Børting på Fossum verk:
”Gunild Rasmusdatter paa søndre Grinnie : 41 rdr. 1 ort.
Hans Nielsen søndre Bøe: 90 rdr. 2 ort 15 sk.
Gunder Amundsen søndre Bøe: 117 rdr. 23 sk.
Erich Olssøn paa Melum: 110 rdr. 3 ort 15 sk.
Gunder Rasmussen nordre Hynni: 114 rdr.
Ledvor Svenningsen paa Kise: 97 rdr. 3 ort.

Alle forschreffne 6 brev findes under kreditorenes boemerker, og til vitterligh.
et av Jacob Nielsen og Johan Lorendzen underschreffuet och samtlige dateret Fossem Verk 1 mai 1672.
Dateret 30 mars 1672.”

”Barbro Kiise” var nevnt i Skien Lagtings tingbok nr. 1 av 3/12-1674.

 G.br., leilending
Halvor Gundersen Kiise f. ca. 1654 bg. 8/7-1699. ”Halvor Kise 45 aar g.”
g.m. Else f. ca. 1648 bg. 4/10-1730. ”Else Rø, 82 aar.”
1. Helvig Halvorsdatter f. ca. 1673 g.m. Christian Nilsen. Se Nordre Venstøp(A).
2. Marthe f. 1680 bg. 24/6-1688. ”Halvor Kisis d. Marthe 8 aar g.”
3. Aslak Halvorsen f. ca. 1680. Se Kise S.
4. Lars Halvorsen f. ca. 1682. Se Midtre Bø(B).
5. Karen Halvorsdatter f. ca. 1686 g. 26/7-1713 Lars Gundersen Aas. Se N. Ås(A).
6. Gunder dpt. 25/3-1688 bg. 29/5-1698. ”Halvor Kisis Søn Gunder 4 aar g.”
7. Herman Halvorsen dpt. 29/3-1692. Se Rød u. Kise.
8. Hans Halvorsen dpt. 7/7-1695.
9. Gunder Halvorsen dpt. 16/4-1699. Se Rød u. Kise.
Br. ca. 1687.

Halvor giftet seg utenfor sognet og fikk sine første barn der. Dette var ikke i Skien.
Det første barnet som ble født på Kise var Gunder i 1688.
Else bodde hos sønnen Gunder på plassen Rød u. Kise i 1730 da hun døde 82 år gammel.

Gården ble delt i 2 like store deler i ca. 1695.

Se Kise søndre (3 huder) og Kise Nordre (3 huder).

(C) Gard Strøm.