| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |
 


Mæla
Gård nr. 4 og 6 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.
Deler av søndre Mæla ble tillagt Skien by i forbindelse med byutvidelsen i 1917.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.




Oppdatert 08.05.2012


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Mæla Søndre
Den gamle delen.

I gammelnorsk tid skrevet Marum. Senere Merdin. Rundt slutten av 1500-tallet skrevet Melum.
Melum i 1604, Mellumb i 1665, Mellom i 1670 og Mællum i 1723. Det forekommer også varianter av disse.

Mæla (som gård) må ha vært en av Gjerpens eldste stormannsgårder.
Trolig, som Limi, ryddet allerede i eldre jernalder (ca. 500 f.Kr. - 800 e.Kr.).


De eldste nedtegnelser vi kjenner til om Mæla (”Marum”) er et skinnbrev fra slutten av 1200-tallet,
hvor det er nevnt at Aaste (mann) på Mæla var bosatt her. Hans etterkommere hadde gården i ca.
200 år, til begynnelsen på 1400-tallet. Det er kjent at Bjørgulv Aastesson på Mæla var ombudsmann
for sysselmannen i Skien syssel, Ivar Ogmundsson (1336-1349) og at Aaste Bjørgulvsson senere
overtok sysselmannsembetet. Han bodde mest sannsynlig på Mæla og gården var derfor trolig, i hans
tid, sysselmannsresidens i Skien syssel.
Aaste Bjørgulvsson hadde visstnok også en bror, Rolv Bjørgulvsson som eide Frogner søndre.
 

Fra 1409 er det bevart et såkalt diplom som omhandler en overtakelse av gården.
Eier var Herborg Bjørgulvsdatter gift med Tormod Valdjuvsson. Ridder Gaute Eriksson
skulle ha gården på livstid mot at den deretter igjen skulle gå tilbake til Herborg og Tormod
eller deres arvinger.


Fogden Jens Peterssøn fra Danmark eide S. Mæla senere på 1400-tallet. Han skal ha bodd her sammen
med sin bror Herlaug Peterssøn ”paa Mælum”. Fogden eide trolig bare S. Mæla, men det er usikkert om gården
på dette tidspunktet var delt.
Herlaug Peterssøn var fogd i Schidasyssel som sin bror, men nevnt i 1426. (Regestad Norwegica, nr. 1034).

 

Se også ”Bygdebok for Sauherad” bind V, s. 16 og 96, samt bind III, s. 692.

 

1500-tallet gir oss få opplysninger om gården. Mester Hugo Beda (se også Gulset og Århus) hadde
i følge en sak fra 1599 hatt Mæla, men senere blitt fradømt den.
På slutten av 1500-tallet og inn i 1600-tallet var gården eid av Ulvild Oudensdatter.

 

Gården var stadig på handel mellom de kondisjonerte i Skien og ble sannsynligvis benyttet som
deres avlsgård.

 

Eiere og brukere på 1600-tallet:

Lagmann Engel Jenssøn er nevnt som bruker av gården i 1611 og 1614. Gården var delt i 1620-årene, da
Claus Køster
(se Lund) eide den ene halvparten på 3 huder. Det er ikke kjent hvem som da eide den andre
halvparten.

Cornelius Janssøn eide hele S. Mæla i 1643 og som vi kan se av skattematrikkelen 1647 (nedenfor), eide
tidligere borgermester i Skien, Johan Trinepol gården i 1647 og trolig året før. Hans enke hadde gården
i 1653.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Mellum syndre som Johan Trinepoll førige borgemester i Scheen bruger, schylder 6 huder med bøxell.
Er lagt for 1 1/4 gaardt, penge 7 1/2 dr. Johan Trinepoll.”

Eier fra ca. 1660: Rådmann i Skien, Hans Iversen. Fra ca. 1670: Rådmann i Skien, Anders Cornish. Fra
ca. 1690: Sogneprest i Skien, Hannibal Jessen. Fra ca. 1696: Anders Madsen. Fra 1708: Rådmann i
Skien, Christopher Jørgensen Flood (se også S. Mæla B) Han solgte 1 hud, 6 skinn (1/2 hud) samme år
til Thomas Rusch i Skien.

Fra skattematrikkelen 1670/71:
”S. Mellom, Andrej Cornish bruger, schylder 6 huder som hand selff med bøxell er ejende. Giffuer Schat 12 Rdl.”

G.br., leilending
Erik Olsen Melum

Br. 1672.

Tinglysing av pantebrev til Børting, Skien Lagting den 1/5-1672: ”Erik Olsøn på Melum, 110 rdr 3 ort 15 sk.”

Se S. Mæla(A) og S. Mæla(B).

 

(C) Gard Strøm.