| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |
 



General-admiral Cort Sivertsen Adeler født i Brevik

     
Cort Adeler i Veneziansk ordensdrakt, før han ble adlet i Danmark.  Foto av maleri. Original: Sjøkrigsskolen i Bergen.
Foto: Wikipedia.



Cort Sørensen ble født i Brevik, Telemark den 16/12-1622 som sønn av Søren Jensen, forvalter
ved det kongelige saltverket på Langøya ved Langesund og hans hustru Dorthe Nielsdatter.

Generaladmiral Cort Sivertsen Adeler, som han ble kjent som, døde som adelsmann hjemme
i Christianshavn i Danmark den 5/11-1675.

Som 15-åring i 1638, kom han til byen Hoorn i Holland, 3 - 4 mil nord for Amsterdam, for å
utdanne seg til sjømann i den hollandske marinen. Det var nok i Holland "Sørensen" ble endret
til "Sivertsen". Allerede som 17-åring i 1640 var han, som sjøkadett, med i et stort slag mot
spanjolene ved "the Downs" i den engelske kanal, hvor den hollandske flåten slo spanjolene
sønder og sammen i en rekke slag som gjorde slutt på en 80 år lang frigjøringskrig.

Som 18-åring gikk han i 1641 som "konstabel" ombord i "St. Joris", et hollandsk orlogsfartøy,
som gjennomførte tokter i Middelhavet for den Venezianske flåte.
Etter kort tid ble han utnevnt til løytnant og i etter nesten 5 års tjeneste ombord ble han i 1646
forfremmet til kaptein på skipet, bare 23 år gammel.

Cort Sivertsen fikk i 1647 kommandoen ombord på orlogskipet "San Georgio Grande", som
også var i Veneziansk krigstjeneste. I det indre Middelhav var det stadig rivalisering mellom
Venezia og Tyrkia om kontrollen i dette området. Det var gjennom en rekke vellykkede sjøslag
her at han fikk sitt ry som sjøhelt.

I 1650 var "San Georgio Grande" admiralens flaggskip og Cort Sivertsen var fremdeles skipets
kaptein. De deltok ofte i krigssituasjoner i Middelhavet, stadig utleid til den Venezianske flåte.
Han ble her kjent for stor tapperhet, dyktighet og dristighet og ble tildelt en rekke æresbevisninger,
bl.a. ridder av St. Marcus ordenen. Senatet i Venezia tildelte ham en årlig pensjon på 1400 gull-
dukater som skulle utbetales, ikke bare til han, men til hans etterkommere i 3 slektsledd!

I 1660 ble Cort Sivertsen utnevnt til viseadmiral i den Venezianske flåten. Det viste hvor stor
stjerne han hadde på den Venezianske himmelen. Dette var en usedvanlig posisjon og få for
en utlending!

Cort Sivertsen giftet seg første gang i Hoorn i Holland i 1646 med sin Engeltje Sophronia fra Hoorn.
De fikk to barn vi kjenner til: Sophie Amalie (oppkalt etter den danske dronningen som selv var fadder
ved hennes barnedåp!) og Sivert Adeler (1647-1683). Han ble offiser i den Danske marine.
Cort Sivertsens første kone døde mens han var i Venezia, trolig i ca. 1661. Han forlot den Venezianske
flåten i ca. 1661 og reiste tilbake til Holland.

Han traff sin andre kone, Anna Pelt (1640-1692), som kom fra en rik hollandsk kjøpmannsfamilie.
Hun var d.a. den avdøde Aernout Pelt og hans hustru Suzanne van Gansepoel. De giftet seg den
25/7-1662. Dette var visstnok første gang han brukte navnet Adeler.
Hans bror Niels Sørensen kalte seg Adeler da han ble amtmann i Bratsberg i 1675 (se nedenfor).
De fikk en sønn vi kjenner til: Frederik Christian Adeler (1668-1726). Han var bl.a. geheimråd.

Mens Cort Adeler var i Holland ved denne anledningen, fikk han tilbud om å bli Admiral, både i
den Venezianske flåten og den Hollandske flåten. Han valgte å takke nei til begge tilbud.
Han ble i stedet utnevnt til admiralitetsråd og admiral i den danske flåten. Den nest høyeste rang
man kunne ha i flåten på den tiden. Han ble deretter utnevnt til general-admiral og dermed leder
av den Danske flåte. Cort Sivertsen Adeler ble adlet av kong Fredrik III den 7/2-1666 og ble i
1771 tildelt Danebrogsordenen.

I desember 1666 hadde Cort Adeler kjøpt følgende eiendommer i Gjerpen av stattholder
Christopher Gabel
: Gimsøy kloster, hele Bratsberg med Skauen og Follaug, med underlig-
gende plasser Kolkinn, Eikornrød og to Follestad-plasser.

 

Cort Adeler innredet i sin tid to hollandske kjøkken for kong Fredrik III som døde i 1670.
Dette fikk han ikke betalt for, men han hadde en muntlig avtale med kongen om at han for
dette skulle få overdratt Gjerpen kirke med dens jordegods. Kongen døde senere samme år
og det tok enda tre år før han fikk skjøtet av den neste kongen, kong Christian V.

 

Cort Adeler hadde, som nevnt, en bror Niels Sørensen som også kalte seg for Adeler.
Denne Niels Sørensen Adeler ble født i Brevik 12/8-1628 og døde på Jomfruland den 3/7-1694.
Han var gift med Anna Sletter f. ca. 1640 i Kragerø. Hun døde også på Jomfruland den 24/4-1672.
Niels Adeler
var amtmann i Bratsberg fra 1675-1691. Han bodde i 5 år på sin brors eiendom
Gimsøy kloster, hvor han også hadde sitt amtmannskontor. Han eide, etter arv fra sin far, Jomfruland
og søkte kongen i København i 1680 om å flytte bolig og kontor dit, noe som ble innvilget i august
samme år.
Niels Adelers
sønn, Henrich Adeler overtok embetet etter sin far i 1691. Se S. Brekke.


Niels Adeler kjøpte prostigodset av sin bror i 1675, like før Cort Adeler døde i november 1675.
Niels maktet ikke å finansiere kjøpet som da var verdsatt til 53.000 Riksdaler. Godset gikk derfor
tilbake til enka, Anna Pelt. Hun kjøpte dessuten i 1680 Limi søndre med en landskyld på 6 huder.
Fra nå var det "de Adlerske arvinger" som forvaltet Gjerpen prostigods eller klostergodset, som
det også ble kalt.
Etter ca. 50-års tid var mesteparten kjøpt opp av kanseliråd Herman Leopoldus på Bjørntvedt i
Eidanger. Leopoldus ble i 1735 adlet og tok navnet Løvenskiold.

Cort Adelers
eiendommer i Gjerpen var i følge skjøtet av 2/11-1667 som følger:

Gårdsnavn

Landskyld (skattegrunnlag)

Bygsel (rett til å leie ut).

Falkum nordre

10 huder

b.

Falkum søndre

½ hud

 

Hyni søndre

5 huder

 

Hyni nordre

3 huder

b.

Fossum S.

9 skinn

 

Bøle

6 huder

b.

Nøklegård

3 huder

b.

Glenna

3 huder

b.

Hjellen

1 hud

 

Baugerød

2 huder

b.

Sem øvre

4 huder

b.

Sem

4 huder

b. på 2 huder.

Rising

6 huder

b.

Frogner søndre

4 huder

b.

Frogner nordre

4 huder

b.

Hoppestad

2 huder

 

Ås

2 huder

 

Foss midtre

3 huder

b.

Grini nordre

1 hud

 

Grini søndre

3 huder

 

Venstøp

3 huder

b.

Buslåtten

3 huder

b.

Grønnerød

3 huder

b.

Åsterød

2 huder

b.

Åmodt

1 hud

b.

Kleven

1 hud

b.

Gangli u. Rising søndre

1 hud

 

Sokka

1 hud

b.

Lauritzteigen S. (Luksefjell?)

1 hud

b.

Espegaard (Ø. Bø i Luksefjell)

1 hud

b.

Holt

1 hud

b.

Eriksrød

1 hud

b.

Haugerød (vestre)

1 hud

b.

Gløsmyr

1 hud

b.

Lyngåsen østre

1 tylft hugne bord

 

Lyngåsen vestre

1 tylft hugne bord

 

Fjelldalen

1 tylft hugne bord

 

Hestemyr (Høymyr?)

1 tylft hugne bord

 

Kastdalen (u. Sem)

1 tylft hugne bord

 

Dybedal

1 tylft hugne bord

 

Innkjøpt i 1666:

 

 

Bratsberg med Follaug

19 huder

b.


I tillegg hørte det med flere gårder og gårdparter i Eidanger, Bamble, Solum, Siljan, Sauherad, Holla, og Hjartdal.
Dette tilsammen kjøpte han for 6000 riksdaler, noe vi kan anse å være et meget godt kjøp.


Tabellen nedenfor viser Gjerpen prostigods i 1735 før det hele ble solgt. Gårdene merket * ble innkjøpt av Cort Adelers
sønn, geheimråd Frederich Christian Adeler i tiden 1716 - 1723.
 

Nye gnr

Gårdsnavn:

Landskyld:

Årlig landskyld:

Bygselrett:

1

*Strømdal m/ 2 plasser (1 h)

4 huder

 

b.

7

Hyni S. m/ 1 husmannsplass

5 huder

4 rd. 79 sk.

b.

 ”

Hyni N.

4 huder

3 rd. 52 sk.

b.

8

Venstøp S.

3 huder

3 rd. 74 sk.

b. over 6 huder

 ”

Buslåtten

1 ½ hud

1 rd. 43 sk.

b.

 ”

*Venstøp N. m/1 plass

5 tønner, 5 huder

12 rd. 0 sk.

b.

9

Fossum S.

9 skinn

0 rd. 57 sk.

 

12

Hoppestad nedre

2 huder

1 rd. 54 sk.

 

 ”

*Hoppestad nedre

3 ½ hud

2 rd 93 sk.

b. over 4 ½ huder

13

Ås N.

2 huder

2 rd 40 sk.

b.

17

Gløsmyr

1 hud

0 rd. 93 sk.

b.

18

Haugerød Vestre

1 hud

0 rd. 93 sk.

b.

20

Holt øde

1 hud 3 skinn

1 rd. 20 sk.

b.

48

Eriksrød

1 hud 3 skinn

1 rd. 20 sk.

b.

53

Foss midtre m/3 plasser

3 skinn

3 rd. 38 sk.

b. over plassene

 ”

Dybedal

1 tylft hugne bord

0 rd. 69 sk.

 

55

Hjellen

1 hud

Fri p.g.a. dårlig jord

b.

56

Limi S.

6 huder

5 rd. 73 sk.

b.

57

Grini N.

1 hud

0 rd. 77 sk.

 

 ”

Grini S. m/4 plasser

3 huder

2 rd. 38 sk.

 

58

Rising S. m/3 plasser

2 huder brukes fri av sognepresten hans levetid.

7 huder

5 rd. 24 sk.

(av 5 huder)

b.

67

Bøle m/ 1 strandhus

6 huder

8 rd. 27 sk.

b.

80

Øde Sanni

1 hud

0 rd. 93 sk.

b.

95

Åsterød

2 huder

1 rd. 89 sk.

b.

109

Grønnerød

3 huder

2 rd. 38 sk.

b.

112

*Løberg S. m/ ½ plass

1 ½ hud

2 rd. 24 sk.

b.

121

Sem øvre

4 huder

3 rd. 34 sk.

b.

 ”

Kastdalen

1 tylft hugne bord

0 rd. 69 sk.

 

 ”

Sem nedre

2 huder

1 rd. 89 sk.

b. over 4 huder

 ”

*Sem nedre

2 huder

1 rd. 89 sk.

 

 ”

*Sem midtre

2 huder

2 rd. 48 sk.

b.

 ”

*Sem midtre

2 huder

2 rd. 48 sk.

b.

124

Glenna

3 huder

2 rd. 86 sk.

b.

125

Nøklegård m/ Hestemyr

3 huder og 1 tylft hugne bord

3 rd. 86 sk.

b.

129

Baugerød

2 huder

1 rd. 86 sk.

b.

131

Lyngåsen østre

1 tylft h. b.

69 sk.

b.

131

Lyngåsen vestre

1 tylft h. b.

69 sk.

b.

134

Åmot

1 hud

93 sk.

b.

138

Sukken (Sokka)

1 hud

90 sk.

b.

141

Kleven

2 ½ huder

2 rd. 38 sk.

b.

142

Fjelldalen

1 tylft h.b.

69 sk.

b.

 

I tillegg kommer 4 gårder eller gårdparter i Siljan: Høyset med kvern, Sanbrekke, Gurholt m/ plassen Tveten og
Tveten gård, 1 i Bamble: Tveten, 5 i Solum: Finndal, Hvalen, Frønes, Bruset og Omdal, 3 i Holla: Fen, Brenne
og Bø, samt 2 gårder i Sauherad: Voldtvedt og Årnes.
Sauheradgården Hem m/ Godal Seter i Luksefjell, hadde Frederich Christian Adeler solgt til brukeren Lars Jonsen i 1724.

 

Mesteparten av dette godset ble solgt i oktober 1735 til kanseliråd Herman Leopoldus på Bjørntvedt i Eidanger.
Herman Leopoldus ble adlet den 6/11-1739 og tok adelsnavnet Løvenskiold.

 

Kilder:
Leopold Løvenskiold: "Gjerpen Prostigods og Gjerpen Kirkegods" - 1917.
Bjarne Grimsrud: "Fra lensherre til fylkesrådmann" - 1997. Nome Antikavariat.
Høyskolen i Oslo: Cort Adeler.
Wikipedia: Cort Adeler.
Wikipedia: Battle of The Downs
Glenn Ivar Østen: Cort Sivertsen Adeler.

 

(C) Gard Strøm.