Gamle Sanni

Sanni
Gård nr. 80 i Gjerpen prestegjeld.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 12.06.2012

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Gamle Sanni
Gnr 80 i Gjerpen prestegjeld.

Landskyld 1665: 4 huder, Myrerød ½ hud og Ødesanni 3 huder (med Kjerringåsen).

Matrikkelgården Sanni ligger østvendt i ei helling ned mot Leirkup i øst.

Sanni grenser til Bekkevold i nord, til Leirkup i øst, med Lid og Høgset på den andre
siden av elven. I syd grenser gården også til Leirkup, hvor vi har Åltvedt på den andre
siden av elven. Sanni grenser videre til Augestad i syd og til Søli i vest.

Av oldtidsfunn er det en stor gravhaug på Sanni, som må ha blitt utplyndret i gammel tid.
Det skal ha vært funnet et sverd i gravhaugen, men det har siden gått tapt.

Navnet stammer visstnok fra det gammelnorske ordet Sandin, som er sammensatt av
sand og vin (grasslette).

Tidligere skrevet bl.a. som: Sande, Sanne, Sanden, Sanna og Sannie.

Underbruk.
Navnet Myrerød kan tyde på at dette kan være en rydning (rønning) fra gammelnorsk
tid (1000-1350). Den ble siden i mange år benyttet som seter.

Se også Ødesanni.

Tidlige eiere.
I 1398 ("Røde bok") var ”Sanden med Myrerød” eid av Gimsøy kloster. Ved reformasjonen
ble alt klostergods i Norge og Danmark tillagt kongen. Dette godset besto av en enorm
eiendomsmasse.
Sanni gikk over til pantehaveren Ove Giedde i Skien i ca. 1650. Kjøpt av lagmann
Claus Andersen i Skien før 1661. Hans arvinger fra 1661. Kjøpt av Hercules Weyer
på Brekke i ca. 1700.
Deretter ble ”Sanni med Myrerød” solgt til Jon Halvorsen i ca. 1715 som dermed ble
den første selveiende bonde her.

I tiden før Jon Halvorsen kjøpte Sanni, ble gården i mange år brukt som avlsgård for
eierne.

De tidligste leilendinger.
Hallfuor, betalte gjengjerdskatt i 1528. Olluff Sanden er i 1599 nevnt som vitne i
en rettsak ang. S. Mæla. En ny Hallfuor er nevnt fra 1611 til 1627. Trolig 2 forskjellige
Olluf (Ole) etter hverandre i tiden 1627 - 1661).

"Olluf Sandenn" er også nevnt i diplomet nedenfor fra 1590-åra. Diplomet omhandler
Simen Dyresens gård Skavan på Opphaugen, som han ville makeskifte med Fossjordet.

Diplom Gjerpen dato mars 159x? (Avskrift: Jan Christensen).

"Wij Effterschreffne Anders Bøe, Peder Hønnie, Tolluff Wenstub, Olluff Sandenn, Mattes Ballestad Och borte .......berg, ædsuorne Laugrettismend Vdj Gierpen sogenn Giør alle witterligt och bekiende Och met thette wort obne breff Att Erlige och Vellfornumffstige Mand Simon Dyresenn Paa (Meen) vdj for^ne Sogen Tillspurde os samptlige oc huer serdelis, Huad os witterligt war Om thenn Skaffuenn som ligger vdj Gierpen sogenn Och schyller Aarligenn Tuo Huder Landschylldh Huilke Forne Simen haffuer gamle breffue oc beskeed for Att haffue werret hanns forældris rett Odall Som hanns fader Dyre Tiostellsenn haffuer Bytth vnder Norgis Krone grd Bradezbierg(?). Rettighed Baadj Luttum oc Lundum Inthet vndertagendis Vdj thennd tid then Velb. Mand var befallingsmand offuer bemelte Bratzbergh Leen. Och igienn bekommet Fraa Norgis ....... wederlaug For forne Skaffuen Enn Ødegrd kalldis Fossegiørd met sin tillbehør Luttis........ som schyllder Aarligenn thwende Huder Lanndschyld. Och epterdj same Ødegrd .....findis Och staar vdj bemelte Bradtzberg Jordebogh. Och naar nogenn om-skiffte sk........... .......... ..........som therom ocke weed leylighed.
Thaa Bliffuer Lannschylldenn (2 huder) som hannd lader igienn for forne Gaard Skaffuen.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Sanden som Olluff bruger, schylder 3 huder till kongl. ma, och Gimsøe closter med bøxel.
Derwnder (der under) et setterboell kaldes Miørudt (Myrerød) , hvoraff giffues till Kongl. Ma.
1 tylt hugen bordt. Er lagt for 1 tredings gaardt, penge 4 ½ daler. Kongl. Ma. bygger.”

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1651: (Avskrift: Jan Christensen).
”Olluff Sannde och Christen Ballestad thil funden at bøede, huer 1 m. Sølff, formedelst di iche wilde
parere paa Wenstøb Schaugang, efftersom de derthil wahr steffnt aff Bundelehensmannden, Pennge - 1 dlr.”

Det er av naturlige årsaker stor usikkerhet forbundet med å finne slektsforhold på denne tiden.
Gjerpen kirkebøker starter midtveis i 1681. I familielisten nedenfor er usikre barn nevnt med
spørsmålstegn. Det som er sikkert er at ”Olluf Sanden” (Ole Sanni) hadde en rekke barn som
igjen stiftet sine egne familier i Gjerpen.

G.br., leilending
Olluff Sanden (herfra?) f. ca. 1590.
g.m. Marthe f. ca. 1597 bg. 24/4-1686. ”Marthe Sande, 89 aar.”
1. Jan Olsen f. ca. 1626.
2. Knud Olsen f. ca. 1629. Se Nygård.
3. ?Tron Olsen f. ca. 1631. Se Meenslia.
4. ?Rasmus Olsen f. ca. 1635. Se Grønnerød.
5. Nils Olsen f. ca. 1639. Se nedenfor.
6. ?Harald Olsen. Bodde i Borgestadstranden, senere på Ekornrød u. Bøle. Døde på Lien u. Meen. (Usikkert).
7. Anund Olsen f. ca. 1640 d. 1679 g.m. Gunhild Andersdatter. Bodde i Pustervik i Skien. Se skiftet nedenfor.
8. Solve Olsen f. ca. 1644. Se Meen(B).
9. Ole Olsen. Bodde på Ballestad i 1679.
Br. før 1664.

Kan Olluff Sanden være identisk med Olluff Ouestad (Augestad)?

Fra Sogneprestens manntall 1664:
”Sanne. Skyld: 2 1/2 huder.
Opsidder: Oluf 74.
Sønner: Jan 38, Solfve 16.”

Hans sønn Nils Olsen brukte 2 huder av Sanni. Se nedenfor.

”Nils Sannis moder Marthe Sanne” som dør i 1686 er også mor til Solve Olsen Meen.
Solve får en datter i januar 1690 som han døper Marthe, etter sin mor.
Når vi siden fant følgende skifte i skifteprotokoll for Skien, overført til data ved
Jan Christensen, var det ikke lenger tvil.

Skien skifteprot. nr. 205a - 1679.
Det ble holdt skifteforretning i et hus i ”Pusterwigen” i Skien 1679 etter avdøde
Anund Olssøn i Pusterviig.
Enke Gunhild Andersdatter.
Barn:
1. Peder Anundssøn.
2. Olle Anundssøn.
3. Ellen Anundsdatter (senere g.m. Jacob Abrahamsen Ballestad.). Se S. Ballestad(A).
4. Maren Anundsdatter.
5. Gunhild Anundsdatter.

Det som virkelig er interessant her er barnas farbrødre som er nevnt i skiftet:
”Ole Olssøn Ballestad, Niels Olssøn Sanden og Solfue (Olssøn) Ballestad.”
Solve Olsen ”Ballestad” kom siden til Meen. Se Meen(B).

G.br., leilending
Nils Olsen Sanden herfra f. ca. 1639 bg. 12/1-1715. ”Nils Sanne 76 aar.”, s.a. Olluf Sanden.
g.m. Sidsel f. ca. 1638 bg. 29/11-1712. ”Nils Sannes qnde Sitzel 74 aar.”
Br. i 1664 og 1678.

Nils Sanni brukte 2 huder i Sanni i 1664. Han var da 27 år gammel ifølge
sogneprestens manntall. Hans far brukte 2 ½ huder. Disse gårdpartene
ble sammenføyd igjen da Jon Halvorsen Sanne kjøpte gården.

Fra skattematrikkelen 1670/71:
”Sanden, Olluff bruger Schylder 4 hdr. som Laugmand Chlaus Andersen
med bøxell ehr ejende, paa same gaards Ejendeller ligger och quern som
allene bruges till gaardens førnødenhed, giffuer schatt 8 Rdr.”

Anders Jonsen fra Nærum var i tjeneste her fra før 1702 og til han giftet seg
i 1715. Han festet siden Augestad.

Se Sanni(A) og Sanni(B).