Tufte
Gård nr. 54 i tidligere Gjerpen
kommune i Telemark.
Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst
rettet til: Gard Strøm.
Oppdatert
09.05.2012
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens
kartverk,
Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
Gamle Tufte
Tufte ble nok, som nabogården i nord, Foss, ryddet i eldre jernalder (ca. 500 f.
Kr. - 800 e. Kr.).
Fra den tiden er det funnet leirkar-skår her. Det finnes et helleristningsfelt
fra bronsealderen
(ca. 1500-500 før Kr.) og 22 gravhauger fra vikingtiden som også kalles yngere
jernalder (ca.
800-1000 e. Kr.).
|
Kilde: Regesta Norvegica, bind 8 nr. 688 (før 1398). Brev om årtidhold utstedt av Gunnar på Tufte: Han gir Gjerpen prestebord 2 øresbol i Lunde i Valebø i øvre gården som heter Kråkefot, til bønnehold. |
"Tuptir" (gammelnorsk for tuft/tomt) er nevnt i biskop Eysteins ”Røde bok” 1398 som
var
jordebok over den
katolske kirkes
eiendommer i Norge.
Tufte var en udelt full-gård helt fram til 1665, da den ble delt i to bruk.
Tufte grenser i nord mot Foss, i syd mot Hjellen, Limi og Venstøp, i øst mot Berberg og i
vest mot Venstøp.
4 husmannsplasser ble trolig ryddet, eller gjenryddet mot slutten av 1600-tallet.
Disse var Gåshølen,
Mauråsen (Myraas), Svarverplassen og Åsen.
Siden ble andre plasser ryddet, som Lia, Myren, Sandbakken og Tufteputten
(Putten).
Eiere og brukere av Tufte:
Mathias på Tufte før 1350. Torgeir Mathiasson. Torgeir ble gift med
Ulvhild Gløersdotter fra Holm.
Torgeir ble derfor eier av både Tufte og Holm (Røde bok 1390). Nikulas Mathiasson
fra Holm før 1446.
Se nedenfor.
G.br., selveier
Nikulas Mathiasson fra Holm f. før 1421, s.a. Mathias Torgeirsson Holm.
1. Mathias Nielsson på Tufte f. før 1456.
2. ?Karin Nielsdotter trolig g.m. Rolleiv Torstensson på Lindheim i Sauherad.
Br. før 1446.
Nikulas Mathiasson fikk Tufte og bodde her. Det er dessuten nevnt at Tufte var
hans odelsgård. Han ble også
nevnt som lagrettemann, som sin far. Bl.a. i Holla i 1446 og i Skien 1481 (D.N. XI
nr. 185).
Disse mennenes kvinner ble i diplomene alltid kalt for
”hustru”. Det tyder på at de tilhørte til den såkalte
norske lavadel. Som vi forstår var det altså tette slektsforhold mellom Tufte og
Holm på den tiden.
Slekta overlevde tydligvis "Svartedauen".
G.br., selveier
Mathias Nielsson herfra f. før 1456 d. før 1533.
g.m. enke Karin Anundsdotter(?)
1. Mathias Mathiasson f. før 1518. Se nedenfor.
2. NN Mathiasdatter g.m. Olluf Ollufsson øvre Skjerven i Lardal f. før 1490. Se
Lardal bind 3, s. 1185.
Br. før 1481.
Mathias Nielsson må være minst 25 år (myndig) i 1481, derfor født før 1456. Han var som
sin far og
farfar også
nevnt som lagrettemann bl.a. i 1481 og i 1490.
Mathias Nielsson eide bl.a. ½-parten av Holm og 3 ½
markebol i S. Lindem i Sauherad. I 1533 makeskiftet
enka Karin en større part av S. Lindheim i Nes i Sauherad med Rolleiv
Torsteinsson på N. Lindheim. Hun
fikk i bytte jord i Hvam og Reine i Sandsvær.
1542: Det var en ”Leffuor poo Tuffte” (trolig fra Holm) som vitnet i en
grensetvist mellom Solve og Brynhild Borge.
Levor vitnet siden han tidligere hadde vært i tjeneste hos Solve Amundsens fader
på østre Borge.
G.br., selveier
Mathias Mathiasson herfra f. før 1518.
Br. i 1543.
G.br., selveier
Arne Andersson f. før 1549.
Br. i 1574 og 1577.
Jørgen Pederssøn paa Kier (Kjær), Arne Andersson paa
Thoffte og Dyre Tiøstelssøn på Meen,
var alle
kirkeverger i Gjerpen den 18. mars 1575, ifølge en fortegnelse over Gjerpen
kirkes jordegods.
Peder Lauritzen Tofte f. før 1586 d. ca. 1643.
Br. ca. 1611.
"Peder Thoffte" var lagrettemann og satte sitt segl under jordeboken for
Gjerpen i 1624. Hans initialer var
P L. Det er derfor
logisk og tenke
seg at hans fulle navn var Peder Lauritzen.
Peder eide hele Tufte i 1611, 1621, 1628 og 1642.
Peder Toftes odelsgods ca. 1615:
Tufte: 7 huder 3 skinn (Peder Arnesson Holtan i Sauherad eide 4 huder og 9
skinn).
Foss Lille: 2 huder (Simen Dyresen Meen hadde pant i disse 2 huder).
Nustvedt i Bamble: 1 ½ hud.
|
Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1621: Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) for Gjerpen i
1642: |
I 1643 eide ikke Peder Tofte mer enn 1 hud 7 ½ skinn i
gården. I 1647 hadde Ole Skjerven i Lardal
overtatt hele
matrikkelgården Foss.
Eiere.
Gårdparten på 4 huder og 9 skinn var i 1624 eid av Skiens-borgeren
Isak Jansen. Peder Arnesens
del var
i 1643 redusert til 1 hud 7 1/2 skinn. I 1647 var hele Tufte eid av Olav
Nielssøn Schjerven i Lardal.
Mester Frans Fransen Cudrio
ca. 1670. Frans Cudrio og
Helvig Pedersdatter 1/2 part hver ca. 1676.
Peter Børting på
Fossum ca. 1695. Kai Børting på Fossum 1702.
Niels Josten på Fossum ca. 1715.
Jahn Halvorsen 1719. Neiels
Herculesen Weyer ca. 1725. Han solgte gården
til bøndene i 1730.
De neste brukerne var leilendinger til 1730.
G.br., leilending
Halvor Tofte
g.m. Karen.
1. Mons Halvorsen f. ca. 1631. Se Tufte(1).
2. Gunder Halvorsen f. ca. 1637. Se Tufte(8).
3. Tollef Halvorsen f. ca. 1640. Se Mo.
4. Isak Halvorsen f. ca. 1655.
5. ?Jacob Halvorsen*. Postmester i Skien. Se Glenna.
Br. ca. 1644.
*Indisier: Jacob Halvorsen var postmester i Skien i 1666.
Han brukte gården Glenna. Kan han
også ha vært sønn av Halvor Tufte? Den neste postmesteren Michael Poulsen er
stadig fadder
for Isak Tollefsens barn på Mo.
|
Fra
sakefallsregisteret (bøteregisteret) for Gjerpen i 1644 (avskrift: Jan
Christensen): Fra skattematrikkelen for
Gjerpen 1647: |
I følge Tormod Skau, skal denne Olluff (Ole) Schjerven (1647) være identisk med
Oluff Nielssøn Schjerven.
Skau mener videre at denne Olluff Nielssøn var s.a. Niels Mathissøn Schjerven
(ca. 1565-ca. 1628), som
igjen var s.a. Mathis Eilivsen Schjerven fra Ryk i Våle. Han var lensmann i
Lardal og Sandsvær i minst 30 år.
Lensmann Mathis Eilivsen Schjerven var trolig s.a. Eiliv Ølversen på Ryk i Våle
som var gift med ei datter av
Olluff Olavsson Schjerven. Sistnevnte Olluf Schjerven, var gift med ei
datter av Mathis Nielsson Tufte.
Tufte ble
delt i 2 bruk i ca. 1665. Se Tufte(1) og
Tufte(8).