Ås - Aas
Gård nr. 13 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark. Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

 

Oppdatert 07.09.2011


 Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss.
Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Ås
En gang etter 1398 ble S. Ås klostergods. Rekken av eiere er utførlig omtalt i Gjerpen bygds historie (Terje Christensen), bind 3, s. 544.
I nyere tid har Ås vært eid av Løvenskiold-Fossum.

Det var kun en bruker av hele Ås, i følge Gjengjerds-skatten av 1528.
Det var ”Olluf paa Oss” som da betalte 1 lodd sølv i skatt.

Danskekongens utsendte mann i Norge, lensherre Henrik Brochenhuus født på Verne kloster i Rygge sogn (1542-1588),
skrev i 1585 jordebok over kongens eiendommer i Bratsberg len og utlignet skatt av alle leilendingsgårdene.
Deriblant Aas i Gjerpen, hvor skatten ble satt til 9 merker smør og 18 merker mel. Jordeboka forteller intet om hvor
mange bruk Ås bestod av. Trolig bare ett på den tiden.
Den tidligere omtalte, Henrik Eilersen Brockenhuus, var forøvrig lensherre i Stavanger len fra 1568-1570, i Smålenene
(Østfold) fra 1570-1584, med bolig på Elingård på Onsøy. Han var lensherre i Bratsberg len i tiden 1584-1588.
I den tiden bodde han på Eie gård i Holla hvor han døde i 1588.

Ås var etter ordre fra kongen en del av ”cirkumferensen”, d.v.s. gårdene rundt Fossum jernverk som skulle brukes under jernverkets ledelse.
Leilendingene ble pålagt (mot betaling) å brenne kullmiler og levere kull til masovnene ved Fossum. Noe som til tider endte i rovdrift på skogen.

Gårdene og husmannsplassene ble bebodd av familier som på en eller annen måte hadde tilhørighet til jernverket.

Se Ås søndre, Ås nordre og husmannsplassene.

(C) Gard Strøm.