| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Ballestad
Gård nr. 65 i Gjerpen kommune i Telemark. Innlemmet i Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 12.09.2014


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Ballestad
Gnr. 65 i Gjerpen prestegjeld.

Matrikkelgården Ballestad ligger på høydedraget på begge sider av Håvundveien, mellom Follaug og Meen.
Mesteparten av gårds-områdene strekker seg ned østlia og over Leirkup - elven.

Grenser i nord til Follaug og Skogsrød. I øst grenser Ballestad til Løberg- og Meen-skogene, Skifjell, Kristiansflid,
Grønnerød og Eikåsen, i syd til Meen og i vest til Menstad og Bøle. 

Av oldtidsfunn er det 4 funn fra steinalderen (fram til 1500 år f.kr.), 2 funn fra eldre jernalder (500 f.Kr. - 800 e.Kr.) og
1 funn fra Vikingetiden (800 - 1000). 4 gravhauger, også fra Vikingetiden.

I middelalderen hadde Ballestad egen kirke, trolig bygd på 1100-tallet, som Gjerpen stein-kirke, Borgestad kirke og
Kapitelberget kirke.

I følge ”Røde Bok” (1398) eide Ballestad Kirke gården ”Svinholt”. Kirken skal visstnok ha ligget på/ved ”Kirkejordet”
ved gamle Ballestad skole, som brant ned på 1980-tallet.

Fra gammelt av har det vært mye teigblanding på Ballestad, slik at jordteigene kunne ligge litt her og der i forhold til
gårdene (bruka). Noe av denne jorda har i den senere tid blitt makeskiftet og samlet slik at gårdene etter hvert har
fått en bedre arondering (mer passende plassering av teigene).

Kilde: Diplomatarium Norvegicum, bind III, nr. 918:
Den 14. november 1477 var det et arveoppgjør hvor Ballestad var nevnt. Arveoppgjøret var mellom Gunhild Skeldulfsdatters og Thorleif Amundssöns arvinger. Gunnar Aslakssön paa sine stebarns, Nils Thorgeirssön paa sin Moders og Nerid Pederssön paa sine stebarns vegne. Neri Pedersøn mottok bl.a. 2 ½ markebol i Ballestad på sine stebarns vegne.
Skiftet inneholdt mange gårder og gårdparter i ”Skiesyssel” (Scheda syssel), men ingen flere fra Gjerpen.

I 1528 var det 3 brukere av matrikkelgården Ballestad: Lauritz, Gard og Folkvar. Det er ikke opplyst om hvilke
bruk disse leilendinger hadde. Dette betyr at Ballestad allerede før 1528 var delt opp i 3 bruk.

I tollregnskap av 1585 over trelast-toll betalt av utenlandske skippere for innkjøpt trelast i Bratsberg len, finner vi:
”Dyre Lensmand”
(på Meen), ”Hagen og Matthis Ballestad”.

Oluf Ballestad
(Ole) brukte nordre Ballestad i 1599. Han var da nevnt som vitne i en rettsak angående S. Mæla.

Kilde: N.H.D. s. 179: Anun Kise på Hellem i Heddal ("Hitterdal") eide i 1615, 4 huder i Ballestad ifølge en
rettsak av 1613.

Se Ballestad Søndre og Ballestad Nordre.

(C) Gard Strøm.