| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |

Menstad
Gård nr. 69 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 05.10.2014


 Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Menstad
Gammelt løpenr. 237.

Landskyld: 3 huder.

Menstad kan være ryddet allerede i steinalderen (før 1800 f.Kr.), utredet etter funn av bl.a. 2 spissnakkede
steinøkser. Her er også gjort funn fra vikingtid (800-1050).
Navnet Menstad (tidligere skrevet Meenstad) er sammensatt av Meen og stad. ”Stoð” betyr båtstø på old-
norsk, stedet der gården Meens båter la til. Derfor har nok Menstad sannsynligvis vært utskipningssted for
tømmer og andre varer fra gården Meen i tidligere tider.
Tidligere ble dessuten Menstad skrevet for Meenstad. Helt fram til innpå 1900-tallet.

Matrikkelgården Menstad grenser i nord til Hauen, i øst til Meen og Engrav, i syd til Borgestad og i vest til
Skienselva.

Seter: Menstadseter også kalt Thorbjørnsrød. Beliggende ved Åsterød og i ca. 1819 en part av Åsterød.
Avstand fra Menstad til setra var ca. 5 km.

Tidlige eiere.
Det var trolig Gimsøy kloster som eide mesteparten av gården i 1398. Klosteret eide 2 huder av Menstad  i
1611, 6 skinn var på samme tid eid av skiens-borgere, mens 6 skinn var eid av Meen-slekta, som tilegnet
seg enda 6 skinn og eide derfor 1 hud innen 1650-årene.
Hele Menstads 3 huder ble oppkjøpt av borgermester Caspar Barnholt i Skien rundt 1660. Hans sønn, borger-
mester Marcus Barnholt rundt 1670.
Generalmajor Johan Arnold på Borgestad kjøpte hele Menstad i 1700. Oberstløyntnant Arnt Krag (gift med
Arnolds stedatter) fra ca. 1706. Laurids Pedersen Kieruld fra 1721, major Hans Holmbo fra 1730, major
(senere oberst) Peter Deichman fra 1743, Mauritz Schweder fra ca. 1760, regimentsjef Bruggemann fra
1763, geiheimrådinne Adeler de Rosenkrantz fra 1767, dokter Johannes (Hans) Møller fra 1774 og råd-
mann og statsråd Nils Aall.

I 1801: Nils Aall 2 huder og kammerherre Adeler 1 hud. Ingen faste beboere.

Tidlige brukere.
En Ole betalte gjengjærdskatt av gården i 1528. Den ble brukt som avlsgård for Skiensborgere i 1593, trolig
også langt inn i 1600-tallet. Peder Skrivers enke Karen, brukte gården i 1611 og 1616.
Deretter Raff Richardson og hans kone Karen i 1627 og 1637. Enka Karen var bruker i 1640 og 1643.
Den første bonde vi kan finne boende her er leilendingen Tønnis som var her fra 1644-1688.

Kilde: Landkomisjonen. Scheen laugdømme 1661. (Avskrift: Jan Christensen).
”Meenstad, Thønnes paaboer, schylder 3 huder, der udj Ko: Ma: Eygendis som Borgermester Casper Barnholt
forpanted 2 huder med bøxel, Item 1 hud kiøbt aff Bunden, der under 1 Setterboell Thorbiørnsrøed kaldet under
samme schyld. Ingen herlighed thill. Borgermester Caspar Barnholt.”

G.br., leilending
Tønnes Menstad f. ca. 1610.
g. NN
1. Tron Tønnessen f. ca. 1648.
2. Isak Tønnessen f. ca. 1650.
3. Jacob Tønnessen f. ca. 1658.
Br. 1644.

Kilde ovenstående: Prestens Manntall av 1664 og Fogdens Manntall av 1666.

Eieren Caspar Barnholt hadde sin bolig i Skien. Han ville etter hvert, enten bruke Menstad selv eller gi den til
sin sønn Markus. Han sa opp leilendingskontrakten med Tønnes i 1668. Dette ville ikke Tønnes uten videre
godta og han ble stevnet på Rising stevnestue. Tønnes tapte selvsagt for overmakta, men fikk feste Barnholts
gård Røsaker  i stedet.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Meenstad som Tønnis bruger, schylder aarligen 3 huder. Deraff eir Kongl. Ma. och Gimsøe closter 2 huder
med bøxell, och Simen Meens arffuinger 1 hudt. Er lignet for 1/3 gaard, penge 4 1/2 dr. Kongl. Ma. bygger.”

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1655:
”Morten Borge, Annders Howenn, Tønnis Meenstad, Oelle Ballestad, Jørgenn Bosserød och Gunder Bechewold, enn huer tilfunden
att bøde 2 m. Sølff for di iche i Rette tid møette at holde wacht, offuer enn Thiuff, som Fengslige war anholdenn, er Pennge - 6 dlr.”

Fra sakefallsregisteret av 1655:
”Laurits Borgestad och Tønnis Meenstad, en huer tilfunden at bøede 1 dr, for Schydsfers forsømmelse, Pennge - 2 dlr.”

Borgermester i Skien, Markus Barnholt brukte Menstad fra ca. 1668. Han bodde tidligere på S. Ballestad, men
hans enke bodde siden her. Se S. Ballestad.

Fra skattematrikkelen 1670-71:
”Meenstad, Marchus bruger schylder 3 huder som hand selff med bøxell er ejende giffuer schatt 6 Rdr.”

Kilde: Scheen Skifteprotokoll nr. 2, side 267a 19/12-1696.
Salige Præsident Marcus Barnholt.
Eche: Augusta Juliana Cranborg.
Hans Børn med 1. kone Margaretha Stockflet:
1. Henning Barnholt.
2. Zacharias Barnholt.
3. Wilhelm Barnholt.
4. Casper Barnholt.
5. Margaretha Sophia Barnholt.
6. Anne Catharine Barnholt.
7. Dorthe Barnholt.
Morbroder: Stats- og Justitiarius og Stiftsbefalingsmand over Aggershuus Stift, Christian Stockflet.
Hans Børn med enchen Augusta Juliana Cranborg:
8. Christian Barnholt.
9. Friderich Barnholt.
10. Marcus Barnholt.
11. Charlotte Barnholt.
12. Christiane Barnholt.
13. Anne Sophia Barnholt.

Utdrag fra registreringen på Menstad:
Vaaningshus:
1 Dagligstue med Skorsteen og Jernkakkelovn, et Sængested med Drejede stolper, et bord og 2 benche. Der var afdelt til et Contor. Paa den nørdre side af Gangen, twende (2) melkebode med Kjælder under.
Kjøchen med Skorsteen og en liden Jernkakkelovn.
Huusets 2en etage: En Sahl med Skorsteen, et Sængekammers og et lidet kammers.
Noen av møblene: Russlærstoler, 1 Engelsk Speil, 13 store og små billeder og flere figurer, 12 fag gardiner.

Uthus:
Twende (2) Lader med Laave, fjøs og stald. Alle bygningers tag var techet med røde taksteene.
Husdyr: 1 bruun hæst paa fór i Byen, 4 kiør, 1 ungdyr, 1 oxe, 10 save (sauer) og 2 gieder (geiter).

Generalmajor Johan Arnold på Borgestad eide hele Menstad (3 huder) fra ca. 1700. Se Borgestad.

Se Menstad etter 1700.

(C) Gard Strøm.