ved Gard Strøm | HJEM | INNHOLD | KILDER | LINKER | HJELP | Mæla Gård nr. 4 og 6 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964. Deler av søndre Mæla ble tillagt Skien by i forbindelse med byutvidelsen i 1917. Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp. Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm. Klikk --> Gamle Mæla - Ombudsmannsresidens Søndre Mæla A Søndre Mæla B Store Mæla Mæla Nordre N. Mæla A N. Mæla B N. Mæla C N. Mæla D N. Mæla 1 - Petersborg S. Mæla 11 - Nordgaards Løkke S. Mæla 21 - Andengård N. Mæla 23 - Østens Mæla S. Mæla 75 - Nordheim S. Mæla 92 - Engelstad S. Mæla 100 - Mælåker S. Mæla 101 - Fredvang S. Mæla 102 - Sydvang N. Mæla 113 - Solstad S. Mæla 215 - Andengaard Huken Mæla 1762 Mæla 1782 Mæla 1801 Mæla 1825 Mæla 1835 Mæla 1845 Mæla 1865 Mæla 1875 Mæla 1891 Mæla 1900 Mæla 1910 Hustomter på Mæla Oppdatert 14.12.2025 Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse. Gamle Mæla - Ombudsmannsresidens Residens for ombudsmannen for Sysselmannen i Skida syssel, som bodde på Bratsberg. I gammelnorsk tid skrevet Marum. Senere Merdin. Rundt slutten av 1500-tallet skrevet Melum. Melum i 1604, Mellumb i 1665, Mellom i 1670 og Mællum i 1723. Det forekommer også varianter av disse. Mæla (som gård) må ha vært en av Gjerpens eldste stormannsgårder. Trolig, som Limi, ryddet allerede i eldre jernalder (ca. 500 f.Kr. - 800 e.Kr.). De eldste nedtegnelser vi kjenner til om Mæla (”Marum”) er et skinnbrev fra slutten av 1200-tallet, hvor det er nevnt at Aaste (Aste) på Mæla var bosatt her. Hans etterkommere hadde gården i ca. 200 år, til begynnelsen på 1400-tallet. Det er kjent at Bjørgulv Aastesson på Mæla var ombudsmann for sysselmannen i Skien syssel, Ivar Ogmundsson (1336-1349) og at Aaste Bjørgulvsson senere overtok embetet etter sin far. De bodde mest sannsynlig på Mæla og gården var derfor trolig, i hans tid, ombudsmannsresidens i Skien syssel. Aaste Bjørgulvsson hadde visstnok også en bror, Rolv Bjørgulvsson som eide Frogner søndre.   Kilde: Regesta Norvegica 5. mars 1336. Vitnebrev, skrevet på Bratsberg. Vitnebrev om garanti fra Bjørgulv på Mæla, Bjørgulv Anundsson og Gunnleik Andresson: De var samme dag på Bratsberg, da herr Ivar Ogmundssons ombudsmann Jon Bårdsson løslot Torleiv fra fengslet, mot at Solve på Limi garanterte med sin eiendom at Torleiv skulle møte på stevne i Tønsberg over påske og svare for sin voldsferd. Likeså borget Eirik Hallvardsson for Torleivs bror Eirik. Begge skulle stå til rette for herr Ivar, og dessuten for henholdsvis Hauk [? -- suara Hauka dome] og Torstein [suara Þorstæini dome]. Eirik på Levang borget med halve Haslum for den garantien nevnte Eirik stilte for Eirik. Beseglet av utstederne.   Kilde: Regesta Norvegica 6. aug. 1338 (på Mæla i Gjerpen). Vitnebrev (Provsbrev). Provsbrev fra herr Ivar Ogmundssons ombudsmann Bjørgulv Asteson på Mæla til kong Magnus [Eriksson]: Han tok opp følgende prov fra Audun Jonsson, som uforsettlig drepte Helge Geirmundsson, og fra Auduns bror Tore og Sondre, brødrungen deres, som begge var til stede ved drapet. (Egil Helgeson og Rolv Leidulvsson vitnet at Helges far Geirmund ble lovlig stevnet.) Helge hadde uten lov benyttet en hest som tilhørte Nerid [Jonsson], bror av Audun og Tore, og gitt Nerid tre knivstikk. Et forlik som Bjørgulv fikk i stand (slik at Helge skulle betale 12 mark for skaden) ble ikke overholdt av Helge. Ved en senere anledning gav Helge Nerid banesår -- vitner om dette var Kjetil på Bakkanom og Grunde Bjørnsson -- og ble selv straks etter drept av Nerids brødre og deres farbror-sønn Sondre, idet de var på vei etter prest til Nerid. At Audun lyste drapet på seg, vitnet Stein på Hvalen og Olav Borgarsson. Audun, Tore og Sondre trenger nå landvist av kongen. Beseglet av utstederen.   Kilde: Regesta Norvegica ca. 1364 (på Mæla i Gjerpen). Et brev som tilhørte futen i Skida syssel, Herlaug Persson på Mæla. (Trolig fra tiden mellom herr Nikles' død og kong Magnus' fangenskap.) "Restitusjonsbrev utferdiget av kongane Magnus og Håkon av Sverige og Noreg: Gjev attende til Ulv Holmgersson to gardar i Tolg, mølla Lidekvarn og ein gard i Holstenskog. Dette hadde herr Nikles Turesson tilvendt seg frå far hans." I 1364 var futen i Skida syssel, Herlaug Persson på Mæla. Fra 1409 er det bevart et diplom som omhandler en overtakelse av gården. Eier var Herborg Bjørgulvsdatter gift med Tormod Valdjuvsson. Ridder Gaute Eriksson skulle ha gården på livstid mot at den deretter igjen skulle gå tilbake til Herborg og Tormod eller deres arvinger. Fogden Jens Peterssøn fra Danmark eide S. Mæla senere på 1400-tallet. Han skal ha bodd her sammen med sin bror Herlaug Peterssøn ”paa Mælum”. Fogden eide S. Mæla. Det er usikkert om gården på dette tidspunkt var delt. Herlaug Peterssøn var fut (fogd) i Schidasyssel, som hans bror før ham i 1364 (og i 1426). Se ovenfor. Se også ”Bygdebok for Sauherad” bind V, s. 16 og 96, samt bind III, s. 692. 1500-tallet gir oss få opplysninger om gården. Mester Hugo Beda (se også Gulset og Århus) hadde i følge en sak fra 1599 hatt Mæla, men senere blitt fradømt den. På slutten av 1500-tallet og inn i 1600-tallet var gården eid av Ulvild Oudensdatter. Gården var stadig på handel mellom de kondisjonerte i Skien og ble sannsynligvis benyttet som deres avlsgård. Eiere og brukere på 1600-tallet: Lagmann Engel Jenssøn er nevnt som bruker av gården i 1611 og 1614. Gården var delt i 1620-årene, da Claus Køster (se Lund) eide den ene halvparten på 3 huder. Det er ikke kjent hvem som da eide den andre halvparten. Cornelius Janssøn eide hele S. Mæla i 1643 og som vi kan se av skattematrikkelen 1647 (nedenfor), eide tidligere borgermester i Skien, Johan Trinepol gården i 1647 og trolig året før. Hans enke hadde gården i 1653. Fra skattematrikkelen 1647: ”Mellum syndre som Johan Trinepoll førige borgemester i Scheen bruger, schylder 6 huder med bøxell. Er lagt for 1 1/4 gaardt, penge 7 1/2 dr. Johan Trinepoll.” Eier fra ca. 1660: Rådmann i Skien, Hans Iversen. Fra ca. 1670: Rådmann i Skien, Anders Cornish. Fra ca. 1690: Sogneprest i Skien, Hannibal Jessen. Fra ca. 1696: Anders Madsen. Fra 1708: Rådmann i Skien, Christopher Jørgensen Flood (se også S. Mæla B) Han solgte 1 hud, 6 skinn (1/2 hud) samme år til Thomas Rusch i Skien. Fra skattematrikkelen 1670/71: ”S. Mellom, Andrej Cornish bruger, schylder 6 huder som hand selff med bøxell er ejende. Giffuer Schat 12 Rdl.” G.br., leilending Erik Olsen Melum Br. 1672. Tinglysing av pantebrev til Børting (på Fossum jernverk). "Skien Lagting den 1/5-1672: "Erik Olsøn paa Melum, 110 rdl. 3 ort 16 skilling." Se S. Mæla(A) og S. Mæla(B). Se Store Mæla. (C) Gard Strøm.