Sanni Gård nr. 80 i Gjerpen
prestegjeld. Dette er en interaktiv bygdebok
forsket frem og skrevet av Gard Strøm i tiden 1989 - 2025.
Oppdatert
29.04.2025
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens
kartverk,
Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
Gamle
Sanni
Gnr 80 i Gjerpen prestegjeld.
Landskyld 1665: 4 huder, Myrerød ½ hud og Ødesanni 3 huder (med
Kjerringåsen).
Matrikkelgården Sanni ligger østvendt i ei
helling ned mot Leirkup i øst.
Sanni grenser til Bekkevold i nord, til Leirkup i øst, med Lid og Høgset på den
andre
siden av elven. I syd grenser gården også til Leirkup, hvor vi har Åltvedt på
den andre
siden av elven. Sanni grenser videre til Augestad i syd og til Søli i vest.
Av oldtidsfunn er det en stor gravhaug på Sanni, som må ha blitt utplyndret i
gammel tid.
Det skal ha vært funnet et sverd i gravhaugen, men det har siden gått tapt.
Navnet stammer visstnok fra det gammelnorske ordet Sandin, som er
sammensatt av
sand og vin (grasslette).
Tidligere skrevet bl.a. som: Sande, Sanne, Sanden, Sanna og Sannie.
Underbruk.
Navnet Myrerød kan tyde på at dette kan være en rydning (rønning) fra
gammelnorsk
tid (1000-1350). Myrerød ble siden, i mange år benyttet som seter. Myrerød
ble skyldsatt, før 1647, til 1 tylft hugne bord, senere revidert til 1/2 hud.
I dag (2025): Småbruket "Myrerød", beliggende sør-vest for Jarseng, med bilvei
helt fram. Jarsengv. 183.
Sanni og søndre Riis hadde i mange år felles skog,
noe som kan fortelle oss at dissegårdene tidligere har vært en gård. Myrerød
lå i denne skogen, beliggende mellom Jarseng og Mjøvann. På samme tid ("i
eldre tid") hadde Sanni felles hestehavn med Bekkevar.
Kjerringåsen under Sanni, kan også være en slik ødegård og kan ha vært
ryddet i
gammelnorsk tid (1000-1350).
Kjerringåsen ble trolig gjenryddet midt på 1600-tallet og ble skyldsatt til 1
tylft hugne bord, senere revidert til 1/2 hud. Plassen har trolig ikke vært bebodd på 200-250 år. Kjerringåsen lå på ei slette
i skogen,
omtrent midtveis mellom Svinholt og Bjerketvedt, i det gamle grenseområdet
mellom
Gjerpen og Eidanger. En ung student på 1990-tallet med mange historiske
tanker rundt sitt nærområde, Jarle Sethre, gravde på slutten av 1990-tallet
i det område hvor Kjerringåsen skal ha ligget Han gjorde en rekke interessante
funn. Dette ble hans hovedoppgave. Den kan leses på:...........?
Tidlige eiere.
I 1398 ("Røde bok") var ”Sanden med Myrerød” eid av Gimsøy kloster. Ved
reformasjonen
ble alt klostergods i Norge og Danmark tillagt kongen. Dette godset besto av en
enorm
eiendomsmasse.
Sanni gikk over til pantehaveren Ove Giedde i Skien i ca. 1650. Kjøpt av
lagmann Claus Andersen i Skien før 1661. Hans arvinger fra 1661. Kjøpt av
Hercules Weyer
på N. Brekke i ca. 1700.
Deretter ble ”Sanni med Myrerød” solgt til Jon Halvorsen i ca. 1715 som
dermed ble
den første selveiende bonde her.
I tiden før Jon Halvorsen kjøpte Sanni, ble gården i mange år brukt som avlsgård
for høy,
hovedsakelig
for
eierne.
De tidligste leilendinger.
Hallfuor, betalte
gjengjerdskatt i 1528. Olluff Sanden er i 1599 nevnt som vitne i
en rettsak ang. S. Mæla. En ny Hallfuor er nevnt fra 1611 til 1627.
Trolig 2 forskjellige Olluf
(Ole) etter hverandre i tiden 1627 - 1661).
En bekkekvern til eget behov nevnes som en av gårdens
"herligheter" i gammel tid.
"Olluf Sandenn" er også nevnt i et diplom fra 1590-åra. Diplomet
omhandler Simen Dyresens gård
Skavan på Opphaugen, som Simen ville makeskifte
med Fossjordet.
Fra skattematrikkelen 1647:
”Sanden som Olluff bruger, schylder 3 huder till kongl. ma, och Gimsøe
closter med bøxel,
Derwnder (der under) et setterboell kaldes Miørudt (Myrerød) , hvoraff giffues
till Kongl. Ma.
1 tylt hugen bordt.
Er lagt for 1 tredings gaardt, penge 4 ½ daler. Kongl. Ma. bygger.”
Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret)
av 1651: (Avskrift:
Jan Christensen).
”Olluff Sannde och Christen Ballestad thil funden at bøede,
huer 1 m. Sølff, formedelst di iche wilde
parere paa Wenstøb Schaugang, efftersom de derthil wahr steffnt aff
Bondelehensmannden, Pennge - 1 dlr.”
Det er av naturlige årsaker stor usikkerhet forbundet
med å finne slektsforhold på denne tiden.
Gjerpen kirkebøker starter midtveis i 1681. I familielisten nedenfor er usikre
barn nevnt med
spørsmålstegn. Det som er sikkert er at ”Olluf Sanden” (Ole Sanni) hadde en
rekke barn som
igjen stiftet familier i Gjerpen.
G.br., leilending
Olluff Sanden (herfra?) f. ca. 1590.
g.m. Marthe f. ca. 1597 bg. 24/4-1686. ”Marthe Sande, 89 aar.”
1. Jan Olsen f. ca. 1626.
2. Knud Olsen f. ca. 1629. Se Nygård.
3. ?Tron Olsen f. ca. 1631. Se Meenslia.
4. ?Rasmus Olsen f. ca. 1635. Se Grønnerød.
5. Nils Olsen f. ca. 1639. Se nedenfor.
6. ?Harald Olsen. Bodde i Borgestadstranden, senere på Ekornrød u. Bøle. Døde på
Lien u. Meen. (Usikkert).
7. Anund Olsen f. ca. 1640 d. 1679 g.m. Gunhild Andersdatter. Bodde i
Pustervik i Skien. Se skiftet nedenfor.
8. Solve Olsen f. ca. 1644. Se Meen(B).
9. Ole Olsen. Bodde på Ballestad i 1679.
Br. før 1664.
Kan Olluff Sanden være identisk med Olluff Ouestad (Augestad)?
Fra Sogneprestens manntall 1664: ”Sanne. Skyld: 2 1/2 huder.
Opsidder: Oluf 74.
Sønner: Jan 38, Solfve 16.”
Hans sønn Nils Olsen brukte 2 huder av Sanni. Se nedenfor.
”Nils Sannis moder Marthe Sanne” som dør i 1686 er også mor til Solve Olsen
Meen.
Solve får en datter i januar 1690 som han døper Marthe, etter sin mor.
Når vi siden fant følgende skifte i skifteprotokoll for Skien, overført til data
ved Jan Christensen, var det ikke lenger noen tvil.
Skien skifteprot. nr. 205a
- 1679.
Det ble holdt skifteforretning i et hus i ”Pusterwigen” i Skien 1679 etter
avdøde Anund Olssøn i Pusterviig.
Enke Gunhild Andersdatter.
Barn:
1. Peder Anundssøn.
2. Olle Anundssøn.
3. Ellen Anundsdatter (senere g.m. Jacob Abrahamsen Ballestad.).
Se S. Ballestad(A).
4. Maren Anundsdatter.
5. Gunhild Anundsdatter. Etter Skiftekort ved SAKO,
ved Jan Christensen, Skien.
Det som virkelig er interessant her er barnas farbrødre som er
nevnt i skiftet:
”Ole Olssøn Ballestad, Niels Olssøn Sanden og Solfue (Olssøn) Ballestad.”
Solve Olsen ”Ballestad” kom siden til Meen. Se
Meen(B).
G.br., leilending
Nils Olsen Sanden herfra f. ca. 1639 bg.
12/1-1715. ”Nils Sanne 76 aar.”, s.a. Olluf Sanden.
g.m. Sidsel f. ca. 1638 bg. 29/11-1712. ”Nils Sannes qnde Sitzel 74 aar.”
Br. i 1664 og 1678.
Nils Sanni brukte 2 huder i Sanni i 1664. Han var da 27 år gammel ifølge
sogneprestens manntall. Hans far brukte 2 ½ huder. Disse gårdpartene
ble sammenføyd igjen da Jon Halvorsen Sanne kjøpte hele gården (4 huder).
Kilde: Skattematrikkelen 1670/ 71. ”Sanden, Olluff bruger Schylder 4 hdr. som
Laugmand Chlaus Andersen
med bøxell ehr ejende, paa same gaards Ejendeller ligger och quern som
allene bruges till gaardens førnødenhed, giffuer schatt 8 Rdr.”
Anders Jonsen fra Nærum var i
tjeneste her fra før 1702 og til han giftet seg
i 1715. Han festet siden Augestad.
