Rønningen Nordre

ved
Gard Strøm

Sætret - Luksefjell
Gård nr. 23 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark. Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 12.10.2022

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Rønningen Nordre
Gammelt løpenr. 118. Siden Norges matrikkel 1889: 23/3.

Opprinnelig husmannsplass under Sætret (Luksefjell).

Nordre Rønningen. Foto: Gard Strøm 5.11.2013.

Mons Luxefield/Moeje f. ca. 1647 bg. 1/11-1717. ”Mogns Moeje 70 aar.” Se V. Bø i Luksefjell.

Skogsarbeider, husmann
Gunder Monsen fra V. Bø i Luksefjell dpt. 1/4-1703 bg. 5/9-1762. ”Gunder Monsens k. f. Luxefjeld 60 aar.”, s.a. Mons Pedersen.
g. 16/7-1734 m. Gunhild Andersdatter f. ca. 1710 bg. 31/12-1780. ”Gunder Monsens kone f. Luxefjeld 70 aar.”
Forlovere: "Gunner og Gulbrand."
1. Kirstine Gundersdatter dpt. 26/12-1734.
2. "Ragnhild"(?) Gundersdatter (tvilling) dpt. 10/6-1736.
3. Helje Gundersdatter (tvilling) dpt. 10/6-1736 bg. 11/2-1779 (d. 24/1-1779). ”Helje Gundersen fra Luxefjeld - døde i Sygehuuset 42 aar.” Ugift.
4. Peder Gundersen dpt. 18/5-1744.
5. Ole Gundersen dpt. 5/6-1746.
Br. ca. 1735.

F.f. Gunder Mognssøns Kirstine fra Luxefield: Niels ----- i Scheen, Anders og Micel Fieldet, Gunder Fieldets qde., Else Liestul.
F.f. Gunder Mognssøns tvillinger Ragnild og Helge: Gunder og Jacob ....lens og Gunder Mognssøn, Ole Ole Skielbrets qde., Anne Mognsdatter i Fieldet.
F.f. Gunder Mognssøns Per: Christen Hoppestad, Ingebret Larssøn, Tolf Hoppestads qde., Inger Olsdatter.
F.f. Gunder Monsen fra Luxefjelds dr.b. Ole: Michel Lucassens kone, Anne Kolbiørnsdatter, Helje Sneltvet.

Datteren Helje ble innlagt ved Bratsberg Amtsykehus (”Radesykehuset” på Osebakken) den 29/9-1778.
I protokollen står det: ”Helje Gundersdatter (45), Gierpen. Var meget stærk befængt med Rade-Sygen.
Efter Attester paa Amtets Regning, død 24/1-1779.”

Skogsarbeider, husmann
Lars Svendsen fra Sollien under Århus dpt. 8/6-1765 i Rollag, Buskerud d. 19/4-1841 på Rønningen, s.a. Svend Gunulfsen.
g. 12/1-1788 m. Edele Cathrine Nilsdatter f. ca. 1762 d. 10/12-1833 på Rønningen.
Br. 1797.

Da dette paret giftet seg var det nevnt at hun bodde på Jønnevald. Hun var nok bare i tjeneste der.

1801: Tjenestepike Marthe Johannesdatter (36), ugift og fosterbarn Christian Torkildsen (8). Se nedenfor.
Dette ekteparet hadde ingen livsarvinger.

Skogsarbeider, husmann
Christian Torkildsen herfra (N. Limi) dpt. 25/8-1793 d. 4/8-1844 på Rønningen, s.a. Torkild Olsen.
g. 16/9-1825 m. Karen Olsdatter fra S. Sætret dpt. 9/5-1802 d. 17/1-1857 i Rønningen, d.a. Ole Christophersen. Hun døde av tæring.
1. Christine Christiansdatter f. 23/6-1827 i N. Rønningen g.m. Erik Hansen. Se nedre Dale.
2. Ole Christiansen f. 18/12-1830. Se nedenfor.
3. Karen Marie Christiansdatter f. 23/4-1834.
4. Anne Thurine Christiansdatter f. 1/5-1836.
5. Maren Christiansdatter f. 21/8-1839 i N. Rønningen.
Br. 1840.

Christian vokste opp her hos det barnløse ekteparet Lars Svendsen og Edle Cathrine Nilsdatter (ovenfor).

Skogsarbeider, Inderst
Ole Christiansen herfra f. 18/12-1830.
g. 25/3-1856 m. Berthe Marie Larsdatter fra S. Sætret f. 24/4-1838, d.a. Lars Olsen Sætret.
1. Anne f. 19/7-1856 i Rønningen d. 5/1-1858 i Rønningen. Døde av kikhoste (whooping cough).
2. Christian Olsen f. 30/1-1859 i Rønningen.

Ole og Berthe Maria var søskenbarn. Berthe Marie, Ole og sønnen Christian emigrerte til N. Amerika 13/4-1861.

Tjenestegutt i 1845: Abraham Abrahamsen(20).
”Christian Tørkelsens enke” bodde her i 1856. Husstanden bestod da av 6 mennesker.

Skogsarbeider, leilending
Ole Larsen fra S. Setre f. 22/5-1835, s.a. Lars Olsen Sætre.
g. 21/5-1861 m. Ingeborg Svenkesdatter fra S. Mo f. 1834 i Holla, d.a. Svenke Jensen Mo.
Br. 1865

Ole Larsen ble leilending i 1870 av S. Sætre. Tjenestefolk her i 1865: Anne Aslaksdatter, barnepike(11) og
Olaus Gulbrandsen fra Sandsvær(19). Denne Olaus kom senere til N. Teigen under Mo.

Skogvokter ("Skaufut")
Peder Gulliksen (Per) fra Hedenstad i Sandsvær f. 7/7-1821 d. 1905 på Kongsberg.
g. 1849 m. Anne Barbro Hansdatter fra Eiker i Buskerud f. 16/7-1825 d. 1908.
1. Hanna Gulliksen f. 20/12-1854 i Sandsvær g.m. Gunnar Fjeld fra V. Bø(1) i Luksefjell. Bodde i mange år på Notodden. Kjøpte siden gården Venstøp(72) ”Vestly”.
2. Christiane Josefa Gulliksen f. 28/9-1859 på Stablom i Eiker g.m. skogbetjent Aslak Andersen Bestul. Bodde på Østre Aker ved Oslo. Sønnen Einar Adolf Bestul kom siden til Århus i Gjerpen og bygde hus.
Bruker 1875.

Datteren Hanna var født i Sandsvær. Christiane Josefa var født på Stablom i Eiker.

Skogbetjent
Olaus Olsen fra Fossum f. 3/8-1855, s.a. vekter Ole Knudsen. Se Familie 28 - Fossum 1865.
g.m. Karen Gurine Hansdatter fra Fossum f. 6/12-1856, d.a. Hans Johnsen. Se Familie 67 - Fossum 1865.
Br. 1888.

Denne familien bodde her i tidsrommet 1888-1892. Tjenestepike som bodde her i 1891: Anne Olsdatter f. 1867.
Olaus Olsen ble senere materialforvalter på Fossum og flyttet dit. Se Familie 40 - Fossum 1900.

G.br., skogbetjent, selveier (av Nordkvelde i Hedrum)
Hans Edvard Madsen Furuvald (Hans M. Furuvald) fra Furuvald f. 3/2-1861 d. 17/3-1920, s.a. Mads Jacobsen Furuvald.
g. i Kvelde kirke i Hedrum 29/12-1890 m. Iverine Marie Mikkelsdatter (Marie Furuvald) fra Nordkvelde i Hedrum f. 6/12-1865 d. 18/11-1954, d.a. Mikkel Eriksen Nordkvelde og Inger Marie Bredal.
1. Ingeborg Margrethe Furuvald f. 27/2-1892 på Island i Siljan g.m. Ingebret Johnsen Aas. Se Ås(12).
2. Mads H. Furuvald f. 22/11-1893 i Gjerpen. Elev ved mekanisk fagskole i 1910.
3. Mikkel H. Furuvald f. 5/5-1896 i Gjerpen.
4. Martha Furuvald f. 23/12-1897 i Gjerpen g.m. Nils Løberg Jacobsen. Se Eikornrødv. 87 under Bøle (når jeg kommer så langt).
Br. 1892.

Denne familien flyttet en del på seg. De bodde både i Bamble, på Lysebo i Hedrum, på Island i Siljan,
på Grinilia, på Ås og ble til slutt boende på Bøle. Han bygde etter 1910 huset Sollia 2 (67/116 "Løvli") på Bøle.

Svigerfaren hans, Enkemann Mikkel Eriksen f. 6/8-1823 i Hedrum, bodde her med føderåd i 1900 (og i 1910).
Tjenestepike i 1900: Maren Andrea Olsen fra Andebu f. 1854.

Se folketellingen 1910.

Skogbetjent (”Skovfoged”)
Jon A. Grinilia fra S. Grinilia under Bø f. 1/10-1880 d. 12/12-1968, s.a. Anders Abrahamsen og Børte Johnsdatter.
g. i Siljan 30/12-1901 m. Anna Mathilde Larsdatter fra Rønningen under Grorud i Siljan f. 13/7-1879 d. 2/2-1963, d.a. Lars Henriksen Rønningen og Anne Helvig Jansdatter Rønningene.
1. Anders Grinilia f. 10/2-1902 i Bestul. Se Jønholt under Jønnevald. Var pelsdyroppdretter. Hadde skogskolen.
2. Lars Henrik Grinilia f. 30/8-1904 i Bestul d. 1955 g.m. Inga Staalrød fra Andebu i Vestfold d. 1985. Bodde i Andebu. Han var bl.a. hvalfanger.
3. Anton Bernhard Grinilia f. 27/8-1906 i Grinilia d. 11/3-1919 i Rønningen. Han døde 12 år gammel i Spanskesyken.
4. Jenny Alvilde Grinilia f. 30/6-1909 i Bestul g.m. Arne Johan Aasland. Se V. Bø(1).
5. Abraham Grinilia f. 11/4-1911 i Rønningen d. 16/9-1991 i Bø g.m. Gunda Wighus fra Vighus i Sauherad f. 1910 d. 2008. Bodde i Bø i Telemark, hvor han var handelsbestyrer ved Midtbygda handelslag. 2 barn.
6. Thor Grinilia f. 24/8-1912 i Rønningen. Se V. Bø(2).
7. Betzy Mathilde Grinilia f. 27/5-1914 g.m. Nils L. Wighus. Bodde noen år på Fekjan under Dale. Bygde siden huset Ballestadv. 24 under Bøle.
8. Rut Grinilia f. 29/1-1916 g.m. Sigmund Olsen. Se arbeiderbolig ved Bestul.
9. Jan Ivar Grinilia f. 26/2-1918 i N. Rønningen. Se Luksefjellv. 200 under Limi.
10. Ester Konstanse Grinilia f. 27/5-1921 g.m. Olav Ernst Thommesen f. 28/1-1919. Se N. Sætret.
Br. 1911.

F.f. Skogfoged Jon Andersen Grinilia og Anna Mathilde Larsd., Grinilias Rut: Skogarb. Kristian Andersen Grinilia, pige Johanne Sætret og forældrene.

Denne familien bodde på Bestul fra 1903-1911. Jon Grinilia, som han skrev seg for, gikk på Kongsberg Skogskole
fra 1901-1902.

Både Jon Grinilia og broren Hans, samlet mye lokalhistorisk stoff fra Luksefjell og skrev mange artikler i lokalavisene.
Jon Grinilia var også medlem av Gjerpen herredsstyre og sterkt engasjert i religiøst arbeid. Han stiftet Det norske
Misjonsforbunds avdeling, Luksefjell og var den selvskrevne første lederen der. Fra 1947 flyttet derfor familien inn i
nybygget, ”Sjøhaug”, Luksefjell Misjonshus.

Etterkommerne etter Jon og Anne Grinilia er mer enn middels musikalske. Flere av hans barnebarn spiller et eller flere
instrumenter. Flere har også spilt i danseorkestere.

Jon A. Grinilia. En eldre Anne Mathilde Larsdatter Grinilia. Eier: Magne Thommesen.

Etter mange oppfordringer startet Jon Grinilia arbeidet med Gjerpen bygdebok i 1953 på vegne av Gjerpen bygde-
boknemd. Han samlet en mengde historier han ble fortalt gjennom intervjuer av eldre mennesker, særlig fra Lukse-
fjellområdet. Minimalt av dette stoffet ble brukt i Gjerpen Bygdebok (v/ Terje Christensen).
Hans Aas etablerte forlaget Skavan miniforlag som gir ut "Luksefjellminner" og andre hefter, hvor mye av Jon Grinilias
stoff er tatt med. Mye av dette vil også bli tatt med i "Gamle Gjerpen".

Fra Varden 1960. Gitt ut i Luksefjellminner nr. 2, side 13, Skavan miniforlag.
"Livet i skogen gir harmoni og god helse. Hvis en vil bli 80 år og stadig være like sprek, skal en begynne å arbeide i skogen, ikke kjøpe bil og helst bo et stykke unna bylarmen. - Folk sitter seg ihjel nå for tia, sier Jon Grinilia i Luksefjell som blir 80 år 1. oktober og ennå går i heia som en elg.
Han er født og oppvokst i skogene der oppe. I 1734 kom stamfaren, Rønnik Jonsen til Gjerpen. Han fikk med seg en jente fra Flittig og slo seg ned på plassen Grinilia. 6 generasjoner senere var det Jons tur til å jage og fiske i de store skogene under Skrimfjella. De var et eldorado for en jeger før i tia. - Børsa hang på skulderen like sikkert som ryggsekken hele året, forteller Grinilia. Når det ikke var lovlig å skyte matnyttig vilt, skjøt jeg rovdyr og rovfugl. Over 400 stykker av det siste slaget har i årenes løp falt for Grinilias kuler.
Han skjøt sin siste bjørn der oppe i 1909. En gaupe har han også felt og ellers rev, mår og hauk. Men det var selvsagt matvilt som var det mest ettertraktede i lengden. Tiurkjøtt var nokså vanlig kost i Grinilia før i tia og børsa og fiskestanga skaffet det meste av maten til huset.
Det var eller smått stell for skogsarbeiderne for 60-70 år siden (1960) og Grinilias far måtte være glad når han tjente det på en måned som skogsarbeiderne i dag tjener om dagen.
Det var 8 barn på plassen (Grinilia) og de måtte ut å tjene etter hvert. Jon begynte som gjetergutt, men gikk over i skogen da han ble sterk nok til å svinge ei øks. Da han var 21 år kom han til Skogskolen på Kongsberg og etter denne ble han skogbestyrer hos Løvenskiold. Dermed var
kursen lagt for Grinilia. Han stelte med skogene i 43 år og som få andre har han levd seg inn i naturens store mysterier. Hans erfaring med dyr og planter og trær er stor og omfangsrik og Grinilia er en av de få som har formådd å se den store sammenhengen i naturen.
Ved siden av har han rukket å være med i herredstyret og og skolestyret i Gjerpen og hans innsats for Luksefjells ve og vel er uten make. Det var først i 1912 denne grenda fikk veiforbindelse til Skien. Før den tid var det å kjøre med hest og karjol til Vassenden ved Fjellvannet og ro resten. Det var hardt når en skulle ha lege, men folk lærte å klare seg uten så langt råd var. Tjære og terpentin måtte finnes i hvert hjem og det klarte seg til mange ting.
Jordmor fantes det ikke, men Rine Godal ordnet opp for hele grenda helt til hun døde i 1915. Etter at Grinilia la opp skogsarbeidet har han syslet med innsamling av historisk tilfang til bygdeboka i Gjerpen og der har han lagt ned et veldig arbeid. Han har besøkt så og si hver gård i Gjerpen og snakket med folk og gransket gamle kildeskrifter. Nå kjenner han kommunen ut og inn.
Grinilia har alltid vært religiøst interessert og i 40 år har han vært formann i stedets Indremisjonsforening. Ellers er han en lun og skattet forteller og når han begynner å snakke om gamle dager, blir det fort stille i salen. Denne evnen til å fortelle har han også med pennen og hans historier fra Luksefjell har vært populær lesning i vår avis. Vi gratulerer med dagen!"

Nordre Rønningen i Luksefjell 1935. Sentralt i bildet står Jon Grinilia med familie og venner rundt seg. Innsendt av Magne Thommesen.

Ørretklekkeriet som Jon Grinilia i sin tid satte opp i lia bak Rønningen. Hans barnebarn Finn Olsen (bildet) frydet seg da han fant det igjen,
fremdeles stående med tak og vegger. Klekkekassene lå inni, som de har gjort siden den gang.
Foto: Gard Strøm 5.11.2013.

Skogvokter, forpakter
Jørgen von Ubisch f. 2/3-1916 d. 3/1-1999.
g.m. Signe Grøndal f. 11/12-1919 d. 22/1-1998.
Br. 1946. Se også Holmen under Ås.

Jørgen er registrert død i Sør-Østerdal Sorenskriverembete, postnr. 2410.
Signes siste adresse var 3733 Skien.

Skogsarbeider, forpakter
Anders Gundersen Sætre fra N. Sætret f. 28/1-1912, s.a. Gunnar Andersen Sætre.
Br. 1947. Ugift.

Plassens grenser beskrevet av Anders G. Sætret ca. 1950:
”Syd og vest: Fjellvannet, nord og øst: Prestekollen og Sandfjell.”

Skogsarbeider, forpakter
Hans G. Gavelstad fra Dale nedre f. 28/1-1911 d. 5/2-1990, s.a. Gustav Gavelstad.
g.m. Astrid Dorthea Borge fra Siljan f. 4/2-1915 d. 3/1-2007, d.a. Hans Borge f. i Sandsvær og Gunda f. i Solum.
1. Gerd Karin Gavelstad f. 1945 på nedre Dale d. 18/4-2000.
2. Else Solveig Gavelstad f. 1948 på nedre Dale. Bosatt i Skien.
Br. 1950/1951.

Hans Gavelstad i 1989.

Hans Gavelstad bygde i 1962 Lagmannslia 14 og flyttet dit. Astrid Gavelstad bodde etter 1990 som
enke i Gamlegrensa 8a i Skien.

Astrid Gavelstads søster Lilli var gift med Olav O. Kleiva. Se Putland under Sætret.

Skogsarbeider, forpakter
Oskar Henrik Høgman fra Sverige under Mo f. 25/8-1930 d. 13/12-2017, s.a. Kristian Høgman.
g.m. Reidun Anny Aasland fra Ø. Bø(4) f. 10/5-1936 d. 27/7-2014, d.a. Andreas og Jenny Aasland.
1. Roger Høgman f. 1958.
2. Glenn Høgman.
Br. 1962.

Oskar Høgman var i Løvenskiolds tjeneste i 27 år før familien flyttet til Einaren på Gulset i ca. 1973. Han var assisterende kirketjener fra
1973 og ble kirketjener i Gjerpen kirke fra 1989. Han gikk av med pensjon i juli 1997.

Nordre Rønningen er forlengst nedlagt som gårdsbruk. Jordene ble tilplanta med skog.
Husene står og plassen er utleid (2015).